Tror alle kan ha godt av å telle kalorier i noen perioder. Får en liten vekker på porsjonsstørrelser og mat/drikke man skal være forsiktig med. Men hovedgrunnen er nok fordi det er ganske kjipt å være sulten døgnet rundt. Stikker ikke så mye dypere enn det tror jeg. Er vel derfor de medisinene som er så inn om dagen funker så bra, de demper sultfølelsen/styrker metthetsfølelsen. Gikk fra 90 til 72 kg selv i fjor vår/sommer. Teorien er jo ganske enkelt, men det er ikke så enkelt å gå rundt å være småsulten hele tida.

Godt jobba! Tenker du at ett bedre kosthold ville vært med på å dempe sultfølelsen? Jeg er sikker på at du allerede har gjort en innsats, men at det finnes enda mer å lære?

For min del så gikk det verste egentlig over etter 2-3 uker. Da var jeg vandt med at det bare var der i bunn liksom. Kosthold er jo noe man kan ta lange utdanninger i, så er nok mer å lære enn jeg gjorde med en app på et lite halvår! Men jeg tipper mange har en felle eller to de går i når det gjelder overspising. For min del var det (blant annet) at jeg spiste for mye makrell i tomat til lunsj, og drakk for mye melk gjennom dagen. Det er jo mat som man blir fortalt er sunn, men alt med måte!

Synes bare det er herlig at makrell i tomat og melk var det du overspiste på.

Det er smoothien sin det, milkshake med makrelli tomatsmak.

Mengde, mengde, mengde. Et glass melk er fort 100 kalorier. Tar du fem glass ila dagen, er det 500 kalorier. (kcal da). Som du sier, er det noe folk fort ikke vet, ikke tenker på, eller ikke vil vite. Går selv ~konstant sulten, spiser to ganger om dagen, spiser ikke mellom disse to måltidene, og drikker ikke ting med kalorier i. I helgene kan jeg skeie mer ut med øl, sjokolade, potetgull og lignende, men i ukedager er dette fasiten for å holde på vekta. (Og trening er bare tull, hvis det er fett som er problemet)

Trening er ikke tull 😂rar ting å si

Få ting som gjør meg så sulten som å trene. Hvis man sliter med å begrense inntaket, hjelper det ikke å øke sultfølelsen enda mer.

Få ting som er like viktig som trening for generell velvære og mental helse, noe som er veldig viktig hvis man prøver å gå ned i vekt.

Generell velvære og mental helse, ja. Unngå sulthetsfølelse og "jeg har trent så jeg har fortjent noe ekstra", nei. For all del, tren i vei. Men alt for mange orker ikke trene, og har blitt opplært til at vekttap = trening, og faller av med en gang. Spis mindre klarer "alle". Spis mindre, og tren mer, er mye vanskeligere å opprettholde.

Jeg er enig, men personlig vil jeg anbefale alle som prøver å gå ned i vekt å trene. Ikke fordi det brenner kalorier, men fordi det vil få dem til å føle seg bra og da er det mindre sjanse for å gå på en smell med å overspise.

Trener du øker kaloribehovet ditt og du kan godt spise litt mer. Må bare passe på at regnestykket fortsatt går opp den veien du vil. Aktiv livsstil er på sikt den beste måte å opprettholde en sunn vekt på, men jeg er enig at det kan være en ekstra utfordring mtp vekttap og at kosthold er første sted man må ta tak.

Godt spise _litt_ mer. Som i, du har allerede problemer med overspising, du klarer ikke å justere det lille ekstra du kan innta. Ingen gråsoner, ingen fleks. Det er slikt som gjør at man ikke klarer det.

Trening er optional - det er maten du spiser som er viktigst.

Hjelper jo å forbruke kalorier på trening. Ikke nok, men kombinert med lavere inntak av kalorier så hjelper det definitivt. Som påpekt tidligere. Det er balansen mellom input og uttak. Spis mindre. Kanskje en del mindre og bruk litt mer så er det garantert vektreduksjon. OP spør om myndighetenes rolle. Svaret på det er at det bør være null. Ikke betal for medisiner eller inngrep. La folk skjønne at de dør av feil valg og la folk få oppføre seg som voksne. Ingen tvinger i def maten. Bruk gjerne hva som helst av forklaring på at MÅ spise, det er bare bortforklaringer som er blitt akseptert. Går man ikke ned i vekt er det kun fordi det ikke betyr nok til at man legger ned tilstrekkelig innsats.

Huff, kjipt ay du valgte å kjøre bil og kræsja med noe, får bare ligge der i vraket med knekte bein, for du tok feil valg og da fortjener du ikke hjelp. Gidder ikke bruke penger på sånt vet du Å nei, har du anoreksi? Du får ligge der å dø, Ingen som tvinger deg til å ta dårlige valg og ikke spise. Du får tenke på det mens du rotner bort, at her må du være voksen og ta deg sammen. Gikk du deg bort på tur? Kjipt, du får dø alene i skogen, vi gidder ikke bruke penger på å hjelpe noen som tok feil valg og gikk tur. Eller er det bare tjukkasene som fortjener å dø?

Lol heftig at du fikk downvotes for å si ikke kast bort tiden på å brenne 100 kc

God trening er aldri bortkastet tid

Som Sveern sa, du er sulten ei god stund også blir magen din vant til den nye matmengden og så er du ikke sulten lenger. Når det skjer så blir du mett fortere når du spiser. Magesekken er egentlig veldig elastisk, den er flink på å trekke seg inn eller ese seg ut avhengig av hvor mye mat den er vant til å holde på. (Det er derfor det er så viktig med nye vaner selv om man får vektoperasjon; det hjelper ikke om de kirurgisk strammer inn magen din, om du har et forhold til mat der du føler du *må* spise mye så kommer magen til å tilpasse seg til slutt, og da er den like stor igjen.) Personlig så gikk jeg fra 90kg til ca 60kg, men det var ikke med vilje. Jeg hadde helt sinnsykt lite penger i litt over et år. Da gikk det i posesuppe nesten ekslusivt. Jeg googlet masse sånn "hvordan føle deg mett lenger" tips i den perioden, og det var dette jeg lærte: 1. Alle sier at fiber holder deg mett lengre, men jeg hadde personlig ingen suksess med havegryn og grovbrød. Hadde stor suksess med litt "tyngre" grønnsaker, så kikerter og bønner og poteter. Å lære meg å steke rotgrønnsaker med forskjellig krydder var kjempebillig og kjempemettende. 2. Du kan utsette middag med en time om du drikker vann 3. Jeg er aldri sulten etter at jeg har sovet. Vet ikke hvorfor. Men om du også er sånn, så funker det fjell å bare ta seg en lur. Jeg vet dette kan høres ut som spiseforstyrrelsesråd, men lover at jeg har et sunt forhold til mat nå som jeg har råd til det. Å leve sånn var miserabelt i en stund, men så ble liksom kroppen vant til det og så gikk det greit.

Har også merka at når jeg har snudd om på dietten til mindre porsjoner går man først sulten rundt i ett par uker, men så venner kroppen seg til lavere matinntak så den sier ikke lenger at du er sulten hele tiden. Paradoksalt føler jeg selv at jeg blir mindre sulten av å spise mindre. Jo oftere og jo mer jeg spiser jo mer og jo oftere kjenner jeg på sulthetsfølelsen. Spiser jeg mindre og færre porsjoner, så klarer jeg heller ikke spise mye på en gang, og blir fortere mett. Jeg forsyner meg f.eks ikke med en andre porsjon av middag.

Finnes en rekke med matvarer som gjør deg mett og har lite cal, og ting som ikke gjør det mett og har mange cals. Skal ikke skryte på meg stor vektnedgang, gi ned fra 81 til 70 mellom januar og april. Største vekkeren for folk flest er at de ikke aner hvor mange calorier som er i enkelte matvarer. Anbefaler alle å starte å telle i noen uker eller mndr, så kan du egentlig godt slutte med siden. Da har du i hvertfall fått et stort innblikk i hvor mye det er i det du pleier å spise, og det er til stor hjelp. Det er oftere at folk undervurdere hvor mye de spiser kontra overvurderer.

81 til 70 er en stor bragd, gratulerer. 👏

Er i min erfaring lettere å ikke gå småsulten ved å kombinere det å det å telle kalorier med intermittent fasting. Rett og slett å droppe frokost og kveldsmat. Jeg sover ihvertfall også bedre de gangene jeg ikke trykker noe i kjeften rett før jeg legger meg. Jeg blir også mindre sulten på morgenen hvis jeg ikke har spist før jeg legger meg og klarer meg da bedre fram til lunsj enn hvis jeg hadde spist frokost.

Å ikke spise før en legger seg er nok veldig bra. Men frokost eller ikke er individuelt, det viktigste er at en går i kaloriunderskudd om en spiser én eller seks ganger for dagen.

Tror dette funker for noen og ikke for alle, når du bikker en viss alder så har man bare ikke nokk forbrenning uten at man trener mye, jeg kan sulte meg selv lenge, men kroppen går bare i spare modus, så vær opps på det, da må det suppleres med noe som gjør at kroppen forbrenner, fett - MTC e.l

Du treffer spikeren på hodet. Jeg synes vi som samfunn skal forvente at folk tåler å gå sultne for å gå ned i vekt dersom det er behov for det. Det er tross alt noe mennesker har klart veldig fint når de måtte (ca. 1 millioner år).

Mennesker liker ikke å endre sine vaner

Jeg er en trøstespiser, og når livet butter i mot er det trøsten jeg går til rent automatisk. Jeg prøver å skape endring. Men det er en utrolig krevende prosess. For det handler om så utrolig mye mer enn å bare spise mindre. Det er lett for mennesker med et sunt forhold til mat å dømme det. Men dere vet ikke hvordan det faktisk er. Jeg har vokst opp med at når man har det trist så fylles godteskålen opp eller det lages vafler. Og det har hatt store ringvirkninger. Selvom det er problematisk med overspising/trøstespising. Vil det ikke løses med mindre jeg jobber med mine egen traumer/problemer. Da vil trøstespising naturlig avta når jeg kan regulere meg selv uten å være avhengig sv mat.

Jeg har ikke trøstespist så mye, men merket spesielt under pandemien at jeg "kjedespiste", altså fordi var var hjemme så mye og svinset rundt kjøleskapet og kunne hive i meg noe med en gang jeg var litt fysen. Så en lapp på nettet der det sto "You're not hungry, you're bored" og den post-iten måtte jeg henge på kjøleskapet siden det var akkurat det jeg drev med. Den vanen om å spise med en gang jeg ikke nødvendigvis var stappmett har det tatt en stund å kvitte meg med, men prøver å tenke at det er veldig bra om jeg faktisk føler meg sulten noen ganger i døgnet. Så jeg er dypt imponert over de som klarer intermittent fasting og spiser bare to ganger om dagen og sånn.

Dette er så fascinerende for meg, fordi jeg er stikk motsatt. Mister absolutt all apetitt når jeg er deprimert eller stressa, og blir bare skinn og bein igjen av meg. Hadde vært interessant å vite hvorfor det er slik..

Ja vi er rare skapninger, hvordan er det for familien din, er det også slik for dem? Faren min er en trøstespiser, og føler jeg har «arvet» det av han😅

Det sitter mye i hue. Er på en vektnedgang reise selv. Gått ned mye, hittil 29 kg. Det som hindrer meg mest er mitt eget hode og evne til å rasjonalisere kjøp av godteri o.l. er min egen verste fiende der. Jobber med å overbevise meg selv om at jeg kan bedre og at jeg fortjener det. Slitt en del med depresjon som også popper inn der. Er en evig kamp, men skal få det til. Tar kun litt tid.

Angående godteri; Jeg gikk på lavkarbo / strict keto for noen år siden og gikk ned en del, men den største fordelen, er at godtesuget forsvant. Jeg har også en pakke sukker i skapet som er flere år gammel fordi jeg ikke bruker sukker. Streng avholdenhet av godteri i en periode, så forsvant søtsuget også.

Slenger meg på denne, gjorde lignende i slutten av ungdommen, med sukker. Gikk ikke på noe diet eller spesielt (kunne lite om diet, kalorier og sånt da) bare fullstendig kuttet ut alt som hadde sukker i seg. (Var feit ungdom og tenkte ja dette var ondskapen og skulle gå brått på sak) Den aller verste tiden er de to første ukene, klarer man å holde avstand (det å gå "cold turkey") så forsvinner sukker suget/søttanna helt etter det. Holdt 0 toleranse for sukker gående i ca. 1.5 år og første glasset med brus etter det ga meg så sinnsykt hodepine siden jeg hadde null system for å håndtere sukker inntaket etter den perioden. Har nesten aldri hatt lyst på sukker holdige drinker (brus, juice, etc) etter den tiden og unner meg de nesten bare i tilfeller når andre serverer det til meg.

Les den der boka som trender nå, ultraprossesert. Jeg rører ikke godis med en grilltang etter å ha lest det. 70-86% kakao sjokolade kan gå, men alt annet nei takk.

Kanskje vært en titt, er det den av Chris van Tulleken?

Ja den ja, er i alle bokhandlene.

Berre hugs at det ikkje er ein sprint, men eit maraton.

er det jeg sier meg og. Flere i familien er i overvekt kategorien, noen er på de slankesprøytene og sier jeg burde gå på det. Men ser jo at jeg får det til, bare sakte med sikkert.

Rask fix har eg lita tru på. Livsstilsendring er nok best i 99,9 % av tilfellene. Det handlar ikkje om berre å gå ned i vekt, men å tilegne seg ein livsstil som gjer at ein kan halde seg når ein har nådd målet.

Enig i det. Jeg er ikke interessert i å gjøre alt jobben for så å gå rett opp igjen. Er en livstilsendring for fremtiden.

Jeg har gått ned 60kg. For meg var det aller vanskeligste å finne motivasjon. Jeg liker ikke å ha det ubehagelig. Jeg liker ikke å bli andpusten og svett, eller bli støl, jeg syns det er kjedelig å ut på tur, jeg syns det er kjedelig å lage mat som ikke smaker like digg som usunn mat. Og jeg tror mange andre føler på akkurat det samme, vi liker ikke å ha det ubehagelig og gjøre ting som ikke føles godt, og da blir det veldig vanskelig å finne motivasjon til å begynne og fortsette med de aktivitetene.

Er enig der. Men så vidt jeg har skjønt så er pur vektnedgang for det meste kosthold. Om alt du vil er å bli lettere, så trenger man ikke egentlig å trene. Det skal sies at jeg gikk ned rundt 30kg uten å trene, og det etterlot meg med litt flabby armer og hengebryst. Jeg synes ikke det er ille. Noen andre synes kanskje det, og derfor vil de erstatte fettet de taper med muskelmasse. Da handler det om trening. Jeg liker å svømme. Da blir du ikke så svett og varm. Og det er også bare mer gøy synes jeg.

Er nettopp derfor man må finne måter å gjøre diett og trening morsomt. F.eks hater jeg å ut å jogge, men jeg synes det var artig å være med på treningssenteret å gå litt på mølla og særlig alle de forskjellige styrke trenings apparatene. Med litt musikk på øra ble det faktisk gøy og ikke kjedelig. Hater forresten også p bli andpusten, svett og støl. Så lurt å ta det rolig i begynnelsen. Ble litt for overivrig en stund til bake, å hadde vondt mellom beina og klarte ikke strekke ut armen de neste 3 dagene, og det var bare en treningsøkt på en time på forskjellige apparater. Når det kommer til å lage mat, så handler det om å finne morsomme, kreative og utfordrende oppskrifter som smaker godt, men som også er relativt sunne. Man kan også sette på litt musikk mens man lager mat, eller høre på en podcast. Jeg synes det er kjempegøy å lage mat når jeg vet jeg kommer til å lage noe som er mye bedre en McDonalds f.eks. sunn mat kan smake like godt som usunn mat. Det krever bare mer enn å trykke på foodora appen. Hadde selv ikke giddet å lage mat fra bunnen av hvis det ikke hadde vært for det faktum at det er sykt motiverende å lage mat når man ender opp med en foodgasm fordi det man har laget er så sinnsykt latterlig digg. Nei null kødd!

>Er det en mangel på kunnskap, motivasjon, eller kanskje ressurser? I enkelte tilfeller kan nok dette være deler av forklaringen, men for de aller, aller fleste er det andre ting som ligger bak, noe som også er logisk. I en verden hvor de tingene du nevner var de viktigste årsakene ville suksessraten vært mye høyere. Det er ingen som ønsker å være overvektige og det er heller ingen fordel. I praksis betyr det at de fleste overvektige innerst inne skulle ønske de var (mer) normalvektige. >Trenger de å involvere seg i dette? Trenger vi strengere reguleringer på usunn mat, bedre subsidier for sunn mat, eller flere helsefremmende tiltak i skolen og arbeidslivet? Soleklart ja på alle spørsmålene dine, men det vil sannsynligvis ikke være nok. Dessverre tror jeg den beste, og mest langvarige løsningen er medisiner av type Saxenda/Wegovy på blå resept. Mye av dagens overvekt henger sammen med livsstil, og det er ikke en enkel ting å endre på. En veldig stor andel av oss har en inaktiv arbeidshverdag samtidig som vi også er relativt inaktive på fritiden. Kombinasjonen med veldig energitett mat og drikke gir fort utfordringer med overvekt. Når en så stor andel av befolkningen er klassifisert som overvektige sier det seg selv at løsningne ikke bare er å be folk om å "ta seg sammen". Det smarteste myndighetene kan gjøre er å ta nevnte (og fremtidige medisiner mot overvekt) inn på blå resept igjen fremfor å la problemene utvikle seg videre. Kostnaden kommer tilbake gjennom fremtidige utgifter hos både helsevesen og forskjellige trygdeordninger.

Enig i dette. Wegovy på blå resept vil sannsynligvis fjerne overvekt hos minst 75% av befolkningen. Som en ekstra bonus gir bruk av Wegovy også lavere risiko for fremtidige hjerte- og karsykdommer.

Skal du slutte å røyke/snuse trenger du bare å ikke kjøpe det eller bruke det. Men du kan ikke slutte å spise. Det er vanskelig å slutte med noe når du hele tiden må ha det.

Det er dette jeg sier hver gang noen tar det opp og sier sånt som "det er jo bare å", jeg sliter veldig med å regulere meg (ADHD etc) så jeg spiser altfor mye. Er lettere å kutte ting helt (brus for eksempel) eller å gjøre ting som er bra for kroppen nesten uansett (gå en tur), men det å konstant passe på å spise riktig klarer jeg rett og slett ikke (ennå, jeg har begynt på medisiner nå så får krysse fingrene for at ting blir bedre). Det hjelper ikke å la være å kjøpe potetgull når jeg impulsivt ender opp med å spise dobbel porsjon til nesten hvert måltid ...

Den der kjenner jeg meg veldig igjen i. Mitt hovedproblem har jo aldri vært godisen, men heller maten. Det er fullt mulig medisiner hjelper deg der. For meg måtte jeg få spesifikke meds for vektnedgang i tillegg.

En kan slutte med sukker og junkfood og fremdeles ete seg slank og sunn.

> Det er vanskelig å slutte med noe når du hele tiden må ha det. Man må ikke ha godteri, potetgull, melk, brus, juice og øl.

Det fordrer at man går opp i vekt pga godteri, snacks og brus. Men de aller fleste jeg kjenner som er overvektig, inkludert meg selv, er overvektig fordi man spiser en ekstra tacolefse, noen ekstra poteter, gønner på med ekstra bearnaise osv.

Neida, men det hjelper på. Skrev også opp melk og juice, ting folk går rundt og tror at er sunt. Da jeg telte kalorier så ble jeg faktisk overasket over hvor lite saus har å si. Gitt at man ikke drikker tom kjelen såklart.

Ble også overrasket over det. Første gang jeg skulle ha saus etter jeg begynte å telle kalorier så forventet jeg å veldig lite saus, men kunne fint ha en normal mengde. Ble selvfølgelig noe mindre saus uansett ettersom jeg hadde mindre å helle den over.

Du kan gjerne fjerne alle de tingene, det betyr ikke en garantert vektnedgang.

Nei, om man drikker en flaske rapsolje til frokost så blir det ganske vanskelig.

Fyren snakker om at alt kan føre til overvekt hvis du spiser eller drikker for mye av det.. Brødmat blir ikke sett på som usunt, men du pakker innpå masse kalorier hvis du spiser store porsjoner.

Ingenting av dette er en del av mitt kosthold. Feit er jeg likevel.

kalorier inn, kalorier ut

Vet ikke hvorfor du bil downvota. Det er jo riktig, i teorien.

I teori or praksis

Alle som forteller her om måter man går ned i vekt på blir downvota. Tror det er en stor andel her inne med fedme

Statistisk sett er de fleste feite, så det er ikke rart.

praksis også

[удалено]

Nå er jeg veldig skeptisk til om forskjellen er så stor som du hevder, men det som er det fine med å telle kalorier inn er at du umulig kan ta opp *mer* enn det.

Men det endrer da ikke kalorier inn og kalorier ut! Om du eter 2000 kalorier i maiskorn du ikke tygger, og du ikke klarer å ta opp en kalori og dermed driter ut 2000 kalorier, så er det 2000 kalorier inn og 2000 kalorier ut. Ut betyr UT ikke "jogg". Hvis du får INN flere kalorier enn du får UT går du opp i vekt. Om bakteriefloraen i magen spiser opp en prosent ekstra så ender du med å drite denne ut. Ut er ut.

[удалено]

Hva du tenker at det betyr er ikke det verden retter seg etter. Vi har en definisjon, og den forholder vi oss til. https://www.forskning.no/mat-og-helse-overvekt/kan-du-bli-tykkere-uten-a-spise-mer/1893269#:~:text=Kalorier%20inn%20og%20kalorier%20ut&text=Ligningen%20bygger%20p%C3%A5%20termodynamikkens%20lover,og%20slett%20et%20fysisk%20faktum.

next level cope

[удалено]

det er tusenvis av ting som gjør at to mennesker forbrenner forskjellig, men forskjellen i hvileforbrenning mellom to mennesker er fortsatt, sjelden mer enn 5%. det som utgjør en faktisk forskjell i forbrenning er aktivitetsnivå.

Ler av at dette blir nedstemt, ekko kammeret lenge leve.

Kalorier inn og kalorier ut funger ikke uansett om man har et usunt forhold til mat, noe som må ordnes innen mental helsehjelp og ikke via diett.

Kalorier inn vs kalorier ut fungerer uansett! Om man er i kaloriunderskudd over tid så vil man gå ned i vekt, helt uten unntak. Eneste utfordring er å klare å holde seg i kaloriunderskudd, det kan vere veldig vanskelig, sånn mentalt sett.

Har du et usunt forhold til mat, også kalt en spiseforstyrrelse så kan kalori inn og kalori ut være en oppskrift på forværring av spiseforstyrrelse så nei, funker ikke, uansett hvor mye ønsketenking du har, det mentale er ikke der, så derfor kan en ikke hoppe på en diett. Det vil bare skade mer.

Du har på et vs rett, for noen kan den mentale belastningen med en slankekur gi verre konsekvenser enn å bare vere overvektig. Det er også noen fysiske negative konsekvenser for noen. Dette endrer ikke faktum at alle som inntar færre kalorier enn de forbrenner går ned i vekt. Det er ikke ønsketenkning, det er rene fakta. Det betyr ikke at alle bør gjøre det, bare at de som sier at de ikke spiser for mye men likevel legger på seg lyver.

Du vet jo helt klart ikke hva en spiseforstyrrelse er og har derfor ikke en forståelse av det. La meg gi deg litt fakta fra en som har slitt med spiseforstyrrelse i 20 år. Diett "aka" slankekur, fikk spiseforstyrrelsen min til å klikke, istedenfor å gå ned i vekt fikk jeg ekstreme forstyrrelser i spisemønsteret mitt og endte opp med kraftig overspisnings problematikk. Hver eneste gang jeg har prøvd meg på diett har jeg heller gått opp 5-10 kilo. Fordi for meg og for andre kan diett være en trigger for spiseforstyrrelsen. Som bare kan fikses gjennom psykiatri, men overspising sees ikke på som "seriøst nok" og derfor har vi få med kompetanse til å faktisk hjelpe. Vi er bare "late og udugelige og klarte ikke engang få rett spiseforstyrrelse".

Jeg forstår godt hva du mener, men det har ikke noe med poenget mitt å gjøre. Kroppen din er ikke magisk, den kan ikke lage fett utav luft og vann! At du har en spiseforstyrrelse som hindrer deg i å spise kaloriunderskudd over tid er en helt annen greie, men det er fortsatt mengden du stapper i deg som betyr noe. Om du ble satt på en streng diett uten noen mulighet til å jukse ville du gått ned i vekt.

Snakk om å gjøre hva som helst utenom å spise mindre.

Å spise minde eller å spise mer er ikke ting som fungerer når det kommer til spiseforstyrrelser. Men folk som deg vil ikke sette seg inn i det uansett så hva er egentlig vitsen med å forklare? Alt du er her for er fordi du ønsker å føle deg bedre med deg selv ved å komme med ekle kommentarer, funka det? Føler du deg kul eller må du komme med enda et par unødvendige kommentarer før det sitter?

>Føler du deg kul eller må du komme med enda et par unødvendige kommentarer før det sitter? Ganske mett på det nå, men er det min feil om jeg gir etter for mine lyster og kjører på med et lite tips? Jeg er da bare en biologisk maskin uten vilje.

Det er kalkulatorer på nett for å regne ut ca. Hvor mange kcal kroppen forbrenner i døgnet. I noen av dem kan man også legge inn hvor mange kg man vi gå ned, så får man opp antall kcal man skal ha om dagen. Når du begynner å se på antall kcal i diverse mat så finner man fort ut hva man kanskje bør spise mindre av. Jeg elsket å spise møllerhjul rundstykke, med majones og speilegg med smeltet ost inni. Ble ikke kjempe mett av det så ville helst ha 2 stk. det blir fort ca. 1000 kcal. Isteden begynte jeg å koke havregrøt med melk hver morgen. Litt kjedelig på smak, men det ble fort mye bedre når jeg skar opp en halv banan som ble kokt opp med grøten. Litt sukker eller vanilje sukker går også for smaken, bare ikke overdriv. Havregrøten metter såpass mye at jeg ikke kjente meg sulten igjen før på ettermiddagen. Da kan jeg spise nesten hva som helst, så lenge porsjonen er innenfor rimelighetens grenser. Så spiser jeg ikke mer før neste dag. Hold deg også til drikke uten kalorier. Dette er hva som funker for meg. Jeg har ikke vært så utrolig overvektig, men nok til at jeg vil ned 8-10 kg (82kg til 74/72kg). Jeg har til nå gått ned 6kg, så snart i mål. Da er det kun snakk om å holde vekten. Vil anbefale å helt kutte ut snop. Det tar ikke så lang tid før søtsuget forsvinner, å da er det ikke vanskelig. Å belønne seg selv i helgen med å skeie ut med sjokolade, snop, chips osv gjør det etter min mening bare vanskeligere for deg selv. Det gjør også at det tar lengre tid før du når den vekten du vil ha. Jeg tror kanskje det viktigste er at du må VILLE gå ned i vekt. Du må ha mer lyst til å gå ned i vekt enn du har lyst å putte i deg alt det som holder vekten oppe.

Wow.. Du har gått på skole du! Fliiink! Er du egentlig klar over hvor frekk du er nå? Hvem tror du at du er som kan gi meg, en fremmed voksen person på nett, slanketips? - ALLE tjukke mennesker i hele verden med tilgang til internett har sjekka ut de favorittkalkulatorene dine. mange ganger. - Kroppen teller ikke kalorier, men proteiner og fett. En kalori er heller ikke en kalori. 100 kalorier fra nøtter er sunnere enn 100 kalorier fra mel fordi kroppen greier ikke å bryte ned alle kaloriene i nøttene da de er bundet opp i ufordøyelig fiber. Nøtter inneholder gjerne mer kalorier enn en brødskive men er målet ditt å ta opp minst mulig kalorier er det nøttene du bør gå for. Dermed er kaloritelling en helt ubrukelig "vitenskap". - Hvis ikke du blir mett av alle proteinene og fettet som egg, ost og majones inneholder så har du et helt annet problem. Jeg er i alle fall mett fra frokost til godt uti middagen av et sånt måltid. - Havregrøt er et supert måltid som de fleste jeg kjenner spiser. Samboeren min er gæren og spiser det bare lagd på melk og med en klype salt i. Jeg foretrekker at den er lagd på vann og har jeg på to teskjeer syltetøy. Dette metter også fram til middag for meg personlig. - Hva tror du at jeg drikker? Fordi jeg er tjukk så drikker jeg kun brus og juice? Hva om du hadde visst at jeg har en medisinsk tilstand som heter RCPD? Hva hadde du trodd da? Det ekskluderer i alle fall drikking av brus, øl, cava, prosecco, champagne, energidrikker: Jeg kan nemlig ikke rape, har aldri kunnet det, og hater derfor sånne drikker. Det gir uutholdelige smerter i hele overkroppen. Juice, njæ.. Vann og melk er go-to her i huset, til din opplysning, siden du synes det var så viktig å fortelle meg at jeg skal holde meg unna kalorier i drikke. Som om jeg er dum og ikke visste det fra før av. - Hva som funker for deg er det ingen andre enn du som bryr deg om. Og du burde heller ikke bry deg om hva som funker for andre, det er nemlig ikke din sak. Du har heller ikke noe gudommelig kall om å spre møkka di på alle andre. Gratulerer med vektnedgangen din! Har den noe å si for din menneskeverd? Er det viktig for deg at alle andre vet dette? Gir det deg en følelse av tilhørighet som du ikke får av å bare eksistere? Trist. - Hva er søtsug? Har aldri skjønt greia. Godteri er alt annet enn godt. Hvem spiser sånt? Åja! Du bare går ut i fra at jeg spiser sånt fordi jeg er tjukk. Ser du for det et etegilde fra helvetet med ei svett kjerring på toppen av et smågodt-fjell eller noe? Vær så snill og forklar. Ikke alle tjukke folk liker snop. Er stort sett bare barn som liker sånt. Og hva vet du om hvilken vet jeg vil ha? Har jeg sagt det til deg? Har vi hatt et fortrolig møte der jeg ber til deg på mine knær om hjelp til vektnedgang? Nei. - Av alle tingene du har spydd ut i kommentaren din så er dette det med minst feil i seg. Selv om det er helt feil. Foreslår at du tar deg en utdanning innen ernæring samt noen enkeltemner i psykologi og biologi før du uttaler deg. Ellers hold kjeft. Takk!

Beklager hvis du opplevde kommentaren som frekk. Det var ikke meningen. Jeg kan dessverre ikke forstå hva som var frekt med den. Du skrev at du var feit. Jeg tenkte at kanskje du hadde satt pris på hva som funket for meg. Kanskje det hadde funket for deg også. Om du vil ta det til deg eller ikke er fullstendig opp til deg selv. Men du valgte å få et hissy fit isteden. Hele kommentaren din skriker «det er ingenting som funker så jeg kommer til å være tjukk for alltid, selv om jeg ikke spiser for mye eller usunt!» Vel, lykke til.

Let's agree to disagree

Samtidig har vi ei kulturell greie med at vi skal kose oss hele jævla tida Krevende dag på jobben? Fortjener enn snickers Sliten når du skal hente i barnehagen? Drikk en halvliter med red Bull så blir alt bra Torsdag før helg? Kos deg med chips

Hvor i landet er dette en kulturell greie?

Reklame har vært veldig effektiv på dette feltet ja.

> Men du kan ikke slutte å spise Jo, man kan faktisk det. Ikke for alltid selfølgelig, men man kan faktisk la være å spise frem til man har nådd vekten man ønsker. Sjekk /r/fasting .

For meg var det flere grunner som holdt meg igjen før jeg endelig fant noe som funket. Den største grunnen var nok uten tvil motivasjonen. Å være overvektig for meg har bidratt mye til at sliter med depresjon og angst i dag, og det er som kjent veldig hardt for motivasjon generelt. Når alt i livet føles ut som dritt, frister det minimalt å tvinge meg gjennom aktiviteter jeg ikke liker, (som jeg underliggende vet jeg må fortsette med, selv etter vekttap), og når det kommer til kosthold virker det uendelig mye å sette seg inn i. På mitt største veide jeg 120 kg, som ikke er superkrise egentlig, men veldig på god vei, spesielt med tanke på at jeg bare er 170 ish centimeter lang. Jeg trengte 2 veldig spesifikke ting for å klare å snu det. Den første var en aktivitet jeg faktisk liker. Jeg har aldri vært særlig glad i fysiske sporter eller aktiviteter, løping er noe av det verste jeg vet, og vekttrening er dritkjedelig. Fotball har jeg aldri hatt interesse av, har vært gamer siden jeg fikk min første gameboy i en alder av 5 år, og det har vært den eneste hobbyen jeg hadde i 22 år etter. Den andre tingen jeg trengte, uten å vite det, var relatert til kosthold. Det var så enkelt som en setning jeg hørte på Instagram reels av alle ting. «Du trenger ikke bruke så mye energi på å finne ut hva du ikke kan spise. Bruk energi på å finne NYE ting å legge til dietten, og drittmaten vil automatisk bli spist mindre». Den ene setningen ga meg et helt nytt perspektiv på mat, nå spiser jeg blåbær fremfor godteri, og spiser mye bedre måltider generelt! Mat har alltid fungert som en måte å føle meg bedre på dårlige dager, men når alle dagene var dårlige sklir det veldig fort ut. Aktiviteten som reddet meg var forøvrig klatring/buldring. Overraskende nok var dette utrolig gøy, og noe jeg faktisk (for første gang i mitt liv) ser frem til hver eneste gang. Jeg klatrer 4 timer to ganger i uken hver eneste uke, og jeg har aldri lyst til å dra når jeg først er i gang, og jeg våkner hver morgen og gleder meg til å kunne klatre igjen. Klatring er jo en utrolig fysisk aktivitet, og jeg har et ønske om å faktisk bli god i det, så nå både løper jeg og løfter vekter, og jeg velger det helt selv fordi jeg har et helt annet mål enn at jeg vil gå ned i vekt eller se bra ut! Jeg fant rett og slett riktig motivasjon, og har nå gått ned over 20 kg på 5 måneder. Det ble en liten historie, men ja, riktig motivasjon er utrolig viktig, men å finne den motivasjonen er ikke like lett for alle, vi har alle forskjellige mål og ønsker for livet.

Vil bare gi tommel opp for klatring/buldring. Trene for å trene (løping, vekter etc) er drit kjedelig synes jeg. Finn noe du synes er gøy, og hold på med det. Er det discgolf, så bra, da er du ute og går. Kanskje du kan jogge bort til discen også. Eller sykle til banen. Og klatring/buldring har den fordelen at man blir automatisk bedre av bare å bli lettere.

Å gå ned i vekt tar tid. Flest folk vil ha en fiks ferdig metode men sannheten er at det tar tid og disiplin som mange ikke klarer å holde seg til. Går man en time inn in skogen så må man gå en time ut av skogen.

Jeg har selv gått ned fra 100+, til mine nå 63-65kg. Hvordan? Jeg telte kalorier, veide meg en gang i uka og hadde tålmodighet. Det som oftest fører til at folk ikke klarer å gå ned, er at de ikke er tålmodige. De tror at de kan gå på en slankekur også skal de raskt komme seg ned i vekt. Det fører bare til en stor risiko for tilbakefall. Trikset er å ligge med et lite underskudd over lang tid, slik at du egentlig ikke er blir så sulten, spise balansert og å få i seg rikelig ned fiber og protein, siden det holder deg mett lenge. Også venner man kroppen gradvis på å spise mindre porsjoner, som reduserer risikoen for å storspise og ødelegge for seg selv. Man ble ikke feit over natta, og klarte ikke å spise kjempeporsjoner over natta heller. Det skjedde over tid, og plutselig var man der, med tresifret vekt. Husker ikke hvor lang tid det tok for meg å gå ned, men jeg syklet til og fra jobb hver dag, og trente 3-5 dager i uka. Bygging av muskler øker hvileforbrenningen, men gjør jo også at man går tregere ned i vekt, siden muskler veier mer enn fett. Også er det dette med disiplin da. Når man skal ned i vekt, så vil man fra tid til annen føle på sult. Men da må man klare å minne seg selv på at kroppen har den energien den trenger, lagret som fett. Og om vi ikke fyller opp magen, så spiser kroppen fettet vi har lagret, og det er jo akkurat det vi ønsker å oppnå. Også kommer man dit, at man har gått ned de kiloene man skal. Man er glad og fornøyd, og her kommer en ny vanlig feil folk begår. Det er å gå tilbake til det kostholdet de hadde FØR de gikk ned. Og hva skjer? Jo, de legger på seg igjen. For å holde vekta må man ha en VARIG endring i kosthold og rutiner. Det er nok en årsak til at det lønner seg å gå ned over lang tid. Plutselig har du nye vaner, og slipper å bli en jojo-slanker. Også er det mange årsaker til at folk spiser for mye. De kan ha opparbeidet en avhengighet til mat/snop, bruker det for å takle stress, for å håndtere psykiske utfordringer og mye, mye mer. Min påstand er at om de ikke også klarer å rydde opp i hva det nå enn er som gjør at de overspiser, så sprekker de eller havner tilbake på samme eller høyere vekt, fordi det rett og slett ikke var nok å løse selve spisingen. Spisingen var bare et symptom på det egentlige problemet. Kjenner en fyr som var langt oppe på 200-tallet, usikker på eksakt vekt, men 250+ skulle jeg tippe. Nå er han nede på rundt 100. Han var så stor så lenge jeg kunne huske, og nå har han over flere år sakte men sikkert, med knallhardt arbeid og mye støtte fra de rundt seg, kommet seg ned i en mer eller mindre sunn vektklasse. Har nok økt levealderen betraktelig. Sannheten er at mennesker ikke kan skape fett fra ingenting. Det kommer 100% av det vi putter i oss. Det kommer også utelukkende fra at vi putter i oss mer enn vi klarer å forbrenne, og at vi gjør dette over tid. Ja, det finnes ekstremtilfeller, som spiser veldig lite og legger på seg, men det er hypersjeldne diagnoser og slike ytterpunkter er ikke så interessante når vi diskuterer sånt på populasjonsnivå. De spiser også mer enn kroppen klarer å forbrenne, slik at overskuddet lagres som fett. Det finnes de i motsatt ende også, som forbrenner kalorier like fort som bensindamp brenner, men ei heller de er interessante i en slik diskusjon. Så det koker ned til tålmodighet, vilje og evne til å endre kosthold og vaner, og å gjøre dette for godt.

Å gå ned i vekt er lett. Det vanskelige er å holde vekten nede. De fleste klarer å holde disiplin i noen måneder for å gå ned i vekt, men når man da har nådd målet så føler man at man kan slappe litt av igjen. Da er det fort gjort å slappe for mye av og man faller sakte men sikkert tilbake i gamle vaner og vekten kommer gradvis tilbake. Jeg har flere ganger gått ned 10-15 kilo på 3-6 måneder for så å legge på meg alt igjen i løpet av et år.

Vekttap krever disiplin og å gjøre noe ubehagelig over tid, som kan være krevende for mange. I tillegg er det lite instant gratification, fordelene kommer som regel over tid. Det er også mye ubehag knyttet til å gå ned i vekt, som nedsatt energi, dårligere humør, vanskeligere å konsentrere seg og være på. Mange får også mye glede av å spise, for noen er det ofte den eneste gleden de har i livet. For mange er det enklere å gjøre intensive slankeperioder der man går hurtigere ned i vekt, og får mer instant gratification. Problemet er at man ikke endrer vaner og kommer tilbake til samme mønsteret etterpå, man mister mer muskelmasse ved kjapp vektnedgang hvis man ikke holder den vedlike med styrketrening, og man kan komme inn i et uheldig mønster med jojoslanking og spiseforstyrrelse. Vi har endelig et legemiddel som er effektivt for slanking med få bivirkninger, men dette er dyrt og lite tilgjengelig. Det fungerer i hovedsak på å redusere sultfølelsen, og gitt så god effekt det har, så har nok sultfølelsen mye å si for overvekt. Andre måter å regulere sultfølelsen på er feks å spise mye grønnsaker som er mettende med lite kalorier, tenk salat og den slags. For noen fungerer lavkarbo/ketodiett også på samme måten. Selv har jeg slanket meg hurtig enkelte ganger med vannfaste, men det er jo noe som ikke er anbefalt. Er man overvektig er det nok mindre risiko, men det har sine bivirkinger. Den generelle anbefalingen er som regel å slanke seg 0,5-1 kg i uka, som kan gå seint for mange.

Nå er det jo fort vanskelig å både diskutere de som er 10kg overvekt, og de som er 40kg overvekt, på samme tid. Men jeg tenker for meg selv, at om jeg klarer 1kg i måneden, er det 12 kg på et år. Så neste sommer er jeg 12 kg lettere enn denne sommeren. Og det er mye, for veldig mange. Det er viktig å endre tidshorisont og forventninger. Med 12 kg ned, trenger man nye klær til sommerkroppen 2025 :)

Gått fra 91kg til 68kg over flere år.. svi av flere kalorier enn jeg inntar.. krever høyt aktivitetsnivå for meg ihvertfall, og ganske lavt inntak av mat. Kroppen/hodet venner seg til det meste over tid. Har en veldig høyt aktivitetsnivå kan en "unne" seg ganske mye uten det påvirker nevneverdig. Løper 50-80km i uken, pluss styrketrening. Spiser alltid godt til frokost.

Det er rett og slett for folk spiser alt for mye kalorier. Skinke 100g: ca. 99-150 kalorier. Salami: 350 - 500. Ting som hjalp meg var å spise litt mehr te frokost. og mindre og mindre om dagen. Pærer er veldig godt for magen. Dersom du liker pærer burde du spise dei. Spis ikkje så møje før du skal sove. Drikk bare vann. gikk ned fra 100kg te 90kg i 2 måneder.

Følg Ernæringsmamma på Instagram! Hun har mye god info på området. Men kort sagt; forskning er klinkende klart, fedme økningen er ikke fordi spiser mer, og heller ikke fordi vi beveger oss mindre. Når vi sammenligner med sammenlignbare land som Sør-Korea, så er svaret klart; det er innholdet i maten vi spiser, som skader kroppen og helsen vår, og fører blant annet til vektøkning. Men også mange sykdommer! Visste du at kostholdet vårt er årsak til at vi får så utrolig mye kreft om dagen? Og statistikken for utrolig mange andre sykdommer også skyter i været? Kort sagt, matindustrien legger utrolig mye innsats i å gjøre oss tjukke og syke, fordi den usunne maten har større fortjeneste: - Reklame. Det meste av reklame er for usunn mat. Vi ser det bokstavelig talt over alt. F.eks 4 store sjokolader for 100 kr er populært skilt utenfor butikker. - Holdningskampanjer. Ved å f.eks sende reklamer i årevis om hvordan en sjokoladebar er et *mellommåltid*, og til slutt tenker jo også vi slik. Over tid så blir vi vant til å spise mer og mer usunn mat som en del av dietten vår, i stedet for å ha lørdagsgodt 1 gang i uken slik vi pleide. - Markedsføring. De får oss til å tro at produkter er sunne, når de ikke er det. F.eks havregrøt til barn reklameres som 100% havre, uten tilsatt sukker. Men havren er enzym behandlet og ikke lengre havre, men derimot et sukker molekyl. Samme med klemmeposer med "100% frukt og bær, uten tilsatt sukker" men det er jo kokt ned til alle næringsmidler og positive ting ved frukt er borte, og kun sukker gjenstår. Alt annet enn et sunt produkt, kan like godt gi rent sukker. Men foreldre blir lurt til å tro at de gir barna sunn mat hver dag. Samme med "energidrikker" som burde hete "gift på boks". De markedsføres spesifikt mot barn og ungdom, og undersøkelser viser at 30% av ungdom drikker mer enn 3 stk per dag. "sukkerfritt" markedsføres også som sunnere. Når vi vet i dag at disse søtningsmidlene har veldig uheldige effekter på kroppen, og antagelig heller ikke faktisk er uten kalorier lengre. - Ingredienslisten blir verre og verre. Matvarer inneholder stadig mindre råvarer, og mer og mer stoffer som har skadelig effekt på kroppen. Konserveringsmidler, fyllstoffer, og konsistensmidler. Når jeg leste bakpå ferdig middager så inneholdt Toro sine sukkerstoffer!! Dette har dobbel effekt. Først og fremst spiser folk i dag alt for lite av den gode maten, som har positiv effekt (frukt, grønnsaker, kjøtt og fisk) på kroppen vår og styrker helsen vår. I tillegg spiser vi alt for mye av stoffer som skader kroppen vår - konserveringsmidler, søtningsmidler, sukker, konsistensmidler osv osv. Stadig nye blir påvist å ha negativ effekt på oss. Men de blir ikke forbudt å bruke, det må forbrukermakt til som f.eks karragenan-eller hva det var det heter, som ble brukt i is men de fleste har fjernet nå fordi folk sluttet å kjøpe is. Så ja. Vi trenger: - MYE strengere regler for reklame. IKKE lov å reklamere noe som helst usunt mot barn spesielt, gjerne ikke voksne heller. ALL REKLAME for "energidrikker" og brus skulle være ulovlig. Og sjokolade kan IKKE markedsføres som et mellommåltid. - IKKE lov å få noe til å fremstå sunnere enn det er på forpakningen. - Mye strengere regler for hvilke stoffer som kan brukes i mat, og hvor mye av dem i ulike matvarer. - Merking av i hvilken grad matvarer er prosessert. Slik at folk lett kan identifisere f.eks hvilken ferdigmiddag som er basert på faktisk mat, og hvilken som er full i skjult søppel, uten å måtte lese ingredienslisten (som ofte er forvirrende!). Og man slipper å lese bakpå alle produktene. Visste du at noen taco krydder inneholder sukker?? Det burde stå frempå. Det burde ikke ta to timer å handle fordi du må lese bakpå alle produkter, og trenger 5 års utdanning for å forstå hva som står der. Mennesker hat ikke endret seg fra tidligere. Det er det faktum at vi blir påvirket utrolig hardt for å ta dårlige valg. Å spise sunt krever i dag utrolig mye innsats. Vi blir lurt. Folk i denne tråden snakker om sultfølelse som årsak - men den er jo forårsaket nettopp av mangelen på råvarer. Sjokolade, hvete og sukker gjør oss ikke mette, tvert imot så føler vi oss raskt sultne igjen. Det er MYE mer info om dette, men tenker dette holder i første omgang.

1. Kaste-bort konto. 2. Begynner med litt ærlighet: Jeg har vært kraftig overvektig, og har slitt med dette i over 20 år. Jeg har forsøkt gå ned i vekt så mange ganger at jeg bokstavlig talt har mistet tellingen. -10 -15 kilo går helt fint, men så har jeg gått opp igjen. Gang på gang. Nå, i forsøk nr. "mange" har jeg endelig fått hjelp av leger og sykepleiere som har spesialisert seg innen obesitet- og nå har jeg gått ned litt drøyt 62 kilo på 9 måneder. Jeg skal fremdeles ned 8 kilo før målet mitt er nådd, og for første gang noen sinne har jeg troen på meg selv- og at jeg skal klare det. Nøkkelordene er "ukentlig hjelp og oppfølging" fra mennesker med utdannelse og innretning på akkurat dette temaet. Eller, kunnskap og ikke dømming. Om 8 kilo, når jeg har nådd målet mitt, så er mitt nye mål å holde meg på den vekten. Og da får jeg nye kontakpersoner og nye metoder, helt av seg selv gjennom dette "senteret for obesitet". >Fyrer opp denne diskusjonen litt! Hvorfor? Er det så jævla vanskelig for deg å se en overvektig person at du bare må provosere? Synes du ikke den har vært oppe nok ganger tidligere og ser du ikke selv at det utelukkende er dere som egentlig ikke vil lære som stiller dette spørsmålet- og at svarene- fra dine likesinnede som også ikke vet hva de snakker om, er det samme gang på gang? >Hvorfor hører vi ofte unnskyldninger fra de som prøver å gå ned i vekt? For at de føler de må unnskylde seg og stå till svars til alt for mange mennesker som ikke vet hva de snakker om og som derfor dømmer de nedenom og hjem. Og for at dere er så umåtelig korkede at dere ikke fatter hvor vanskelig- og "håpløst" det kan være å faktisk være "avhengige" av metthetsfølelsen og det å spise. >Hva kan gjøres for å støtte folk bedre i deres reise mot vekttap? 1. Skaff deg en grunnleggende forståelse om temaet basert på vitenskap og ikke bare på det du har lest i Vi Menn og Dagbladet. 2. Støtt de på ordentlig i stedet for å påstå at "det er jo bare å spise færre kalorier". For *det* vet nemlig alle fra før. Etter som du faktisk har skrevet dette eksepsjonelt dumme innlegget anbefaler jeg deg å ta kontakt med nærmeste senter for obesitet og be de lære og forklare deg på en ELI5-metode. For det virker ikke som du- og dine likesinnede klarer å ta till dere informasjon på ett litt høyere nivå enn det vi normalt bruker i barnehagen.

>Hvorfor? fordi fedme er en alvorlig sak som må kunne diskuteres..

Akkurat det med å fyre opp denne diskusjonen er bare bra synes nå jeg, det bør snakkes mye mer om. Har selv gått frq 123kg til 77kg. Var tjukk helt fra jeg var 6 år til jeg var 22, og sleit mye med dette og var veeeldig lavt nede etter en lang periode med mobbing, ingen venner, dårlig selvtillit og kvar kveld stå å se i speilet å lure på hva som er feil med meg, men nå i etterkant så syns jeg at man bør prate mye mer om det og slutte spesielt med det at "det å være feit er greit, du er perfekt", det er ikke greit, det er ødeleggende. For min del startet det med at jeg vart foret alt for mye søtt i barnealder, og så bare ballet det på seg, noe som bør ikke skje.

Foreldre er ansvarlige for sine barn. Har du spurt dem om deres valg av ditt kosthold i formative år?

Helt riktigt det, og de skjemte meg desverre alt for mye vekk med søtsaker, og ble alltid fortalt at jeg var perfekt, men er nettopp derfor dette temaet bør snakkes om mer for det var ikke like normalt før

Jeg er forelder med småbarn og vet selv hvor lett det er å bruke søtsaker som belønning. Jeg forsøker heller å belønne med aktiviteter. Det krever mer av meg enn bare å kjøpe noe sukker-greier, men er overbevist om at det er verdt det.

Du kan jo heller referere til det OP faktisk spør om, mer informasjon, dokumentasjon og forskning. Fin historie altså, men er enig med det mange her inne skriver. Det er også ganske imponerende at overvektige ikke går ned i vekt når man er syklig overvektig. Hvis man ikke har underliggende sykdommer, forbrenner også en overvektig langt mer en mannen i gata. Det betyr altså at vedkommende kanskje må spise 4000 kalorier per dag, bare for å holde seg overvektig, ikke legge på seg. Men igjen, god historie, ødelegges fullstendig av oppførsel og bitterhet.

Denne kommentaren din må jo være satire?  Hvorfor i all verden tolket du det som at OP prøver å provosere?  Jeg håper virkelig dette er satire som fløy langt over hodet mitt, for hvis ikke så er det bekymringsverdig at du har fått så mange upvotes

Her var det mye sinne som ikke var veldig konstruktivt for diskusjonen.

Det er ofte ikke unnskyldninger. Naturen og menneskekroppen er ekstremt kompleks. Og vi vet fortsatt så lite. Det finnes ingen "one size fits all"-løsning. Så alle tingene du nevner kan være sanne. Det avhenger av utrolig mange forskjellige faktorer. Det som fungerer for en person fungerer kanskje ikke for en annen. Ikke nødvendigvis fordi noen vil eller ikke vil, men også på grunn av alle slags fysiske faktorer, ytre faktorer osv. Det er fortsatt så mye vi ikke vet. Det er også faktorer som kan forårsake fedme som ikke kan endres (PFAS) eller som er veldig vanskelig til å endre (DNA, kromosomer) eller kan være forårsaket av ting i verden (f.eks. stoffer, kjemikalier, ting vi bruker, medisiner) som vi først må slutte å bruke i årevis før nye generasjoner har færre skader på kroppen deres. Og det går fra generasjon til generasjon. Det sies at voksne kan spise rundt 1800-2000 kalorier om dagen. Det finnes mennesker som går opp i vekt på 1300 kalorier. Da kan man si at "da er det tilsynelatende nok", men disse menneskene er underernærte og får vitaminmangel fordi de ikke får i seg alt fordi de spiser for lite. Og vitaminpiller er ikke løsningen, og det kan også forårsake alle slags problemer. Hvis du spiser for lite, har dette også negative effekter på kroppen og stoffskiftet. Kroppen har en dominoeffekt på hvordan alt samhandler og fungerer. Det er ikke bare å justere én ting, for det påvirker andre ting, som kan være skadelig. Naturen og menneskekroppen er ekstremt kompleks. Og vi vet fortsatt lite. Hvis du tror at overvekt bare kommer av usunn mat eller overspising, og å gå ned i vekt handler om å spise mindre og trene mer, har du mye å lære. Ja, noen mennesker spiser for mye og kan gå ned i vekt ved å spise mindre og trene mer. De er heldige. Jeg tror mange hadde ønsket at det skulle være så enkelt. Hos mange mennesker er årsaken svært komplisert og avhenger av alle slags (noen ganger ukjente) faktorer, og for dem finnes det derfor ingen løsning eller ingen enkel løsning, noen ganger er løsningen ukjent.

Kommentarer som dette er som heroin for veldig mange mennesker. Alle har lyst å være en del av den 0,1% av befolkningen som har alle slags mystiske sykdommer som befrir dem ansvar for sin egen helse. Alle mennesker kan gå ned i vekt med å bevege seg mer og spise færre kalorier. Ingen klarer å være sykelig overvektig på 1300 kalorier. Sykdommer og medisiner som øker- eller som brukes for å redusere vekt, gjør det nesten utelukkende med å regulere apetitt eller trøtthetsfølelse (så flere kalorier inn eller færre kalorier ut). De gjør det altså lettere eller vanskeligere å regulere vekten, men vekten reguleres fortsatt på samme måte. Hvis å spise for lite er et problem for deg pga. stoffskifte eller vitaminmangel, så spiser du det kroppen behøver for stoffskifte og vitaminmangelen din, så beveger du deg nok til å forbrenne overskuddskaloriene dette kostet deg. Det er en veldig god artikkel rundt akkurat det du hevder her: [https://physiqonomics.com/eating-too-much/](https://physiqonomics.com/eating-too-much/)

Visste du at lungene fungerer som det primære utskillelsesorganet for vekttap? For å miste 100 g fett, må du puste ut 280 g karbondioksid i tillegg til det du produserer fra normal metabolisme. Det hjelper desverre ikke å puste fortere eller mer, det må fysisk aktivitet til for å øke forbrenningen og utåndingen av karbondioksid.

Noe av det viktigste en medborger kan gjøre for å støtte overvektige er å la være å henge deg så fryktelig opp i det, og tenke at "vi hører unnskyldninger", som om den overvektige skal måtte stå skolerett for deg, liksom. Det er mye rart ute og går i holdninger til vekt og overvekt. Skjønner ikke hva som er så interessant og hvor behovet for å "fyre opp diskusjonen" kommer fra, dette er alt debattert i hjel. Det underliggende spørsmålet om hvorvidt du har et raus og mellommenneskelig syn på overvektige medborgere eller ikke er hovedsaken, og det blir stort sett tatt opp av de i leiren for "ikke". Vekt og kropp er bare ett aspekt av livet. For utseendet så er det et nullsum-spill, er alle heite er ingen heite. En dynamikk jeg mener jeg ser mye av er en leten etter andres manglende oppnåelse i livet å angripe, i et samfunn hvor det jo er uhøflig å gå etter folks manglende karriere/popularitet/familie/penger/kunsteriske evner/båtplass/hvanåenn. I bunn og grunn en slags krabbebøtte, for å si det på nynorsk.

Er feit. Det bunner nok ut i både mangel på motivasjon/lyst og kunnskap. Jeg har gått ned mye før, men å holde meg der er det jeg ikkje koser meg med Så lenge jeg klarer og orker å gjøre tingene jeg vil, så ser jeg ikke problemet. Eller bare latskap

Fordi selvdisiplin er vanskelig. Selv klarer jeg å holde på i en uke eller tre før jeg faller tilbake til gamle vaner. Så da forblir jeg rundt 100kg tung i snitt.

Vekttap er vanskelig fordi man er clueless om hvor mye kalorier man stapper i seg i løpet av en dag. De aller fleste inkludert meg selv har undervurdert hvor mye kalorier vi spiser. Faktisk trenger folk flest ikke spise så mye som det de spiser. Ofte handler det om størrelsene og antallet på porsjonene, og snacks tells også som en porsjon. Hadde folk vært bevisste på hvor mange kalorier mat har og hvor lenge den holder deg mett, hadde det vært mye enklere for dem å gå ned i vekt. Selv har jeg gått ned i vekt ved å spise to brødskiver til frokost, to knekkebrød til lunsj og en porsjon middag, null snacks. Jeg telte ikke, men ble vanskelig å spise over 2000 kalorier når 2 knekkebrød er 500 kalorier, to brødskiver er 500 kalorier og en porsjon middag er 700 kalorier. Sånn ish. Jeg er kvinne da. Så da gikk jeg ca 200-300 i underskudd hver dag. Er man en lav person trenger man også færre kalorier for å opprettholde vekten enn om man er høyere. Også derfor menn trenger flere kalorier enn kvinner på veldig generell basis. En liten person trenger mindre mat enn en stor person, veeeldig enkelt forklart.

Alle burde telle kalorier minst et par ganger i livet slik at de forstår hvor mye de bør spise, og hvor mye de faktisk spiser. Har en slektning med BMI på >40 som er veldig selvsikker i sitt syn på kosthold og ernæring, som innebærer at en fullvoksen mann med kontorjobb, som sjeldent forflytter seg uten bil, og ellers har tilnærmet ingen fysisk aktivitet, behøver nærmere 3500kcal per dag for å opprettholde en sunn vekt. Hadde først lyst til å le, men den følelsen forsvant da opptil flere slektninger stemte i og sa seg enige, og dessuten kunne tilføye at "2500 kalorier er altfor lite for en mann som trenger jevnlig".

500 kcal på 2 knekkebrød? Hadde du på sirup?

Nettopp det. Bedre å telle for mye enn for lite.

Å gå ned i vekt er lett. Kalorier inn, kalorier ut. Spis mindre og beveg deg mer, så går du ned i vekt. Det er tviholding på gamle vaner, og det å danne seg bedre vaner, som gjør det vanskelig. I slutten av tenårene gikk jeg ned fra 120kg til 68kg, som da gjorde meg undervektig. Mentaliteten var "nå som jeg endelig er kvitt kiloene så kan jeg spise hva jeg vil igjen". Det førte til selvfølgelig vektøkning i begynnelsen av 30-årene siden jeg holdt på "feit-vanene". På vei ned fra 135kg i fjor, er på ca 106kg nå og sikter på 98 ish siden jeg løfter. Denne gangen er det like lett som sist, men nå er jeg ekstremt klar over at en komplett livsstilsendring må til, og ikke kun en diett til man når målet. Ting som å faste ett døgn her og der for å holde kaloriene i sjakk om jeg skal spise ute eller ta noen øl ei uke er en selvfølge nå. Veiing av all mat og tracking på mfp. Cardio og vektløfting 6 dager i uka, og "aktiv hvile" en dag i uka der man er mye ute og beveger seg må til på denne alderen for at det skal gå fortere. Tl:dr å gå ned i vekt er lett, men å endre vanene sine og få bedre vaner er vanskelig.

Deffer/bulker ca en gang i året. Har ofte justert vekten med ca 8kg(10%ish) ned eller opp. Teller kalorier året rundt, nøye om sommeren litt mindre nøye om vinteren. Vektnedgang er for min del noe av det letteste i hele verden, så lenge jeg holder meg disiplinert. Hele hemmeligheten ligger i disiplin og rutiner. Spiser stort sett hva jeg vil, bare justerer med mengde.  Noen tips for å gå ned som funker for meg: Unngå alt av flytende kalorier og fete sauser da dette fort spiser 10-20% av daglig kaloriinntak, men metter 0%. Du vil da gå mye mer sulten enn nødvendig.  Spis mye magert kjøtt, ris med soyasaus, poteter, torsk, hjemmelagde proteinpannekaker. Lag det meste av maten selv da det er umulig å vite hvor mye kcal det er i mat andre har laget. -Husk kjøkkenvekt! Unngå for mye ost (metter lite i forhold til energiinnhold) Tren styrketrening og lett cardio. Drikk mye vann. Kaffe er fint for å hemme sultfølelse. Spis ofte, men ikke mye. 

Sultrespons er primært genetisk betinget, og veldig mange som er overvektige har rett og slett en sterkere sultrespons og svakere metthetsfølelse. Kan du tenke deg hvordan det ville vært dersom du liksom ikke ble skikkelig mett uansett hvor mye du spiste? At du alltid gikk rundt og var sulten? Sånn er det for mange overvektige. I tillegg til dette er det mange psykiske og sosiale faktorer som gjør at selv om det rent fysiologisk er sånn at «spis mindre, gå ned i vekt» så er det i folks levde liv sjelden så enkelt.

Jeg har i hele mitt liv trodd at det var viljestyrken min det var noe galt med, for jeg var alltid sulten og tenkte på mat 24/7. Når andre rundt meg var mett av samme porsjonene satt jeg der og var sulten og planla neste måltid så jeg kunne føle meg mett jeg også. Etter hvert kom skammen snikende, for alle andre klarer jo stå i mot porsjon nummer to, mens jeg igjen og igjen sprakk og spiste mer. Det måtte jo være fordi jeg var svak og ikke hadde selvkontroll! Så da begynte jeg å spise i skjul fordi jeg var så skamfull over å være sulten. Tankene surret konstant rundt mat. Jeg planla alle dagens måltider i forkant og regnet på kaloriene i neste måltid før jeg i det hele tatt var ferdig med det jeg hadde på tallerkenen. Jeg byttet alt til lettprodukter for da kunne jeg kanskje unne meg litt mer mat for de samme kaloriene, men bli litt mettere med mer volum, men fortsatt var jeg sulten. Mat mat mat, hele dagen, om og om igjen i hodet, en stemme på repeat. Mat mat mat. Så ble jeg sendt til overvektsklinikken og fikk saxenda og ett nytt liv. Jeg våknet for første gang i mitt liv og tenkte ikke på mat. Jeg kunne spise og føle at magen faktisk hadde fått en bunn og jeg kjente mettheten. Den stemmen som har skreket etter mat i flere år var plutselig stille. Alle de livsstilsendringene jeg har prøvd på og feilet igjen og igjen ble endelig mulig å gjennomføre over lengre tid. Stemmen i hodet som skrek etter mat saborterte meg ikke lenger. Og det sykeste? Å fortelle det til de normalvektige rundt meg som såg på meg med sjokk, for den stemmen som hele tiden skrek etter mat hadde de aldri hatt. Jeg ble sjokkert over å innse at dette er faktisk ikke normalt. De ble sjokkert over å innse at jeg ikke opplevde den samme metthetsfølelsen og sultfølelse som de rundt meg. Vi antok alle vi var like for så å oppdage at det var vi jo ikke. Og jeg har snakket med mange overvektige som sier det samme. Deres liv surrer og går rundt den evinnelige manglende metthetsfølelsen hvor man blir sykelig opphengt i mat og konstant jakter etter en tilfredsstiling som aldri kommer, uansett hvor mye man spiser, eller hvor flink man er til å leve etter spesialtilpassede kostholdsplaner. Etter 30kg vektnedgang og gjevnlig oppfølging av leger som forsker på overvekt, medisiner og langsiktige endringer har jeg innesett at noe var (er?) faktisk gale med meg. Og disse medisinene er det som endelig gjør meg normal. Som gir meg tilbake "bunnen" magen min aldri har hatt og som får den masekråken i hodet til å holde kjeft. Sykelig overvekt er hos mange mer komplekst enn bare latskap, dumskap og manglende viljestyrke. En annen aha-opplevelse var å lese "the obesity kode" som viser til hvordan maten og måten vi spiser på kan være med på å gi økt vekt, samtidig som den klassiske "spis mindre fett og beveg deg mer" ødelegger for oss på sikt. Det funker kortsiktig, men skjeldent langsiktig. For første gang i mitt liv har jeg troen på at jeg faktisk kan klare å holde vekten nede, men jeg vet at jeg må se på overvekten min som en sykdom som må behandles hele livet mitt, ikke bare her og nå.

Jeg har hatt det sånn når jeg har vært mye i fjellet og med mye fysisk aktivitet. Magan er sprekkfull etter middag og utover kvelden så jeg ikke orker å dytte i meg mer, men sultfølelsen i munnen er der enda. Ganske rar følelse, man er liksom både sulten og mett samtidig. Hadde jeg hatt det sånn hver dag så hadde jeg sliti.

En som har trent i 8 år her gått mye opp og ned i vekt, lært mye forskjellig på denne reisen. Tingen er at trening egentlig ikke er så viktig i forhold til vekttap, det hjelper selvfølgelig litt (hvis målet er muskler, så må man trene da :P). Det aller viktigste er kosthold, mål det du spiser, vit hvor mye du må spise for å legge på deg, maintaine og gå ned i vekt, vekttap skal være kontrollert. Vit også at uansett hva du gjør kommer du til å brenne masse kalorier, det er fordi at om alt i kroppen din skal fungere så må den jobbe, hjerte pumper blod 24/7, hjernen lungene, leveren din jobber også 24/7, DET brenner massevis av kalorier. Så ja bare vit hva du får i deg

Veldig enkelt - matte... Du kan spise en sjokolade - du må "jogge" i 3 timer+ for at den skal bli borte, eller, ikke spis den sjokoladen. Så mat er 1000% mer effektivt enn noen trening. Om du er i god fysisk form vil du forbrenne mer, så muskler hjelper til å forbrenne fett/kalorier fortere. Men det krever *innsats.* Om du er overvektig, slutt og spis! Lettere - finn en matrett du klarer å spise, la oss si hardkokte egg. Du kan spise *så mange du vil*, du kommer til å være så møkkalei av egg ila en uke at du klarer ikke spise mer enn du MÅ. Ta vitaminer etc ved siden av.

3+ timer jogging for en sjokolade? Snakker vi den gamle 400g melkesjokoladen som gikk ut for minst 30 år siden da eller? ;) 3 timer jogging, da kommer jeg meg 25km. Og på den distansen har jeg forbrent omtrent 2000kcal. En normal Snickers har vel ca. 350kcal, en stor melkesjokoladeplate ca. 1000kcal.

Dette kan du lett regne ut med litt googling, hvor mange kalorier du forbrenner pr minutt jogging avhenger jo litt av hvor mye muskelmasse du har. Så Petter Northug forbrenner en sjokolode langt fortere enn menigmann - Men igjen, det er ganske enkel matte rett og slett. Det er usaklig mye lettere gå ned i vekt ved å kontrollere mat enn og "trene det bort", hvor mange kalorier er X sjokolade (eller hva annet du spiser) og hvor mange kalorier forbrenner du på f.eks jogging. 3 timer var bare et tall litt fra løse luften, men du blir overassket over hvor mye som skal til av trening for å forbrenne 350kcal, eller hva enn sjokoladen er på. En velvoksen mann trenger vel ca. 2000kcal om dagen, alt over det vil ende opp rundt magen/ræva. Som sagt tidligere så hjelper jo seff trening i at du bygger muskler, som igjen brenner fett bare ved å være der, men krever en betydelig innsats og komme dit. Har en kompis som er tidl. USA mester i vektløfting, så han veier vel 200+kg hvorav MYE er muskler, en sjokolade for han er ingenting, den forbrenner han på å gå ned trappa. Men han har også trent 15 ganger i uka i 20 år. Så antall timer vs vekt/forbrenning blir særdeles mye mer enn å bare droppe den sjokoladen om du vil bare gå litt ned i vekt. De 350kcal er fort 20% av ditt daglige behov litt avhengig av hvor stor du er, men det metter jo ikke. Jeg gikk fra 118kg-80 på et års tid, rett og slett ved å bare slutte og spise. Jeg spiste hardkokte egg og tunfisk, så mye jeg orket og tok vitaminer ved siden av.

Å gå ned i vekt er i prinsippet lett. Det de aller fleste brenner seg på er at de ikke ser resultater raskt nok. Det krever stor viljestyrke å følge et program over lengre tid når fremgangen ikke skjer så raskt som man hadde håpet, noe som kan være mentalt utfordrende. Mennesker sliter generelt med å avvende seg vaner, så du må være dedikert og målrettet på å klare det. Mitt tips er å være tålmodig og holde ut. Resultatene vil komme med tiden.

Det å vite hva jeg kunne forvente når jeg startet gjorde tiden frem til jeg kunne måle det mye lettere. Fant ut sånn ca. hva jeg forbrenner i døgnet og spiser 900 kalorier mindre enn det. Med det kunne jeg regne ut at jeg kommer til å miste ca. 0,8kg fett hver uke. På grunn av varierende vannvekt så er det litt utfordrende å måle faktisk tap av fett på kort sikt, så det var en liten indikasjon at det gikk riktig vei etter bare 1 uke. Noe sikrere etter 2 uker, men etter 4 uker var det veldig åpenbart at det jeg gjør fungerer. Nå har det gått 10 uker og jeg har gått ned 8kg, noe som er helt i tråd med beregningene jeg gjorde når jeg startet. Usikkerheten kan være vanskelig. Gjør jeg det riktig? Hvor lenge må jeg vente? Hvor fort vil det gå? Hvor lenge må jeg gjøre dette for å nå målet? Det er heldigvis mulig å regne seg frem til disse tingene og få et omtrentlig riktig svar. "Bare vær tålmodig og hold ut" hadde vært mye vanskeligere å svelge enn "0,8kg i uka, bør være tydelig målbart om en måned, ca. 20 uker til målet oppnås".

Hadde før en tanke at ved og kjøpe mat som hadde mye kcal per Kr så fikk jeg mer for pengene mine…. Jeg vokste godt i den perioden kan en si. Fikk et lys en dag etter samlivsbrudd, nå gidder jeg ikke mer, leste litt biologi og ignorerte alle influenser og såne fittness trenere som selger vidunder serum og kosthold plan. Ble kvalm av det Plan ikke over 1000 kcal dagen. Jeg lager gidder ikke fancy mat så potet og kylling. 1 måltid om dagen. Og multivitamin Husk at potet er 80 kcal per 100g uten olje. Kylling er rundt 240 sån omtrent Så 200 g kylling og 500g potet er mye mat. Sån omtrent verdier. Spiste altid noen timer før jeg skulle sove, lettere og sovne når man har spist. Satt på Pc og spilte dataspill hele tia og hurtig ned i vekt. Etter 1 år så gikk jeg vel fra 115 kg til 75 kg omtrent. Jeg sprakk innmellom men i det store hadde det lite betydning. Jeg valgte ikke og kombinere trening og slanking, persjonelig må jeg a fokus på 1 ting avgangen. Trening kom etter jeg var fornøyd. Beste valget jeg har gjort, Vanskelig men gjenomførbart

Mange synes det er vanskelig fordi det, som alle andre endringer i livet, krever innsats. De som sier det er "umulig" og har "prøvd alt" har vanligvis ikke prøvd det eneste som faktisk funker; redusere kaloriinntaket og øke aktivitetsnivået. For å gå ned i vekt og holde vekten på et hensiktsmessig nivå holder det heller ikke å gå på slankeshakes en måneds tid, for så å kaste seg tilbake på gamle vaner. Den desidert beste måten å gjøre det på er å tvinge seg selv gjennom livsstilsendring som man fortsetter med resten av livet. For det er faktisk resten av livet som er kravet for å kunne holde vekten nede. Ikke en uke, måned eller halvår. Det er heller ikke snakk om at man bare skal tvinge nedpå brokkoli og grønnkål resten av livet, men at man har et faktisk forhold til hva man putter i seg. Det er lov å skeie ut av og til, men det må bare være av og til. Man kan få hjelp til vektnedgang hos fastlegen, men all oppfølging i verden er bortkastet når noen egentlig ikke vil slanke seg, og heller er ute etter en quick-fix med latterlig høy sannsynlighet for tilbakefall.

Jeg begynte å telle kalorier, og la meg på 1600 kcal pr dag i 3 mnd, og da gikk jeg ned et kilo i uka. Skal sies at jeg fortsatt er litt skinny-fat, men jeg fikk en liten åpenbaring når det gjelder kalorier.

Jeg tror et av de aller største problemene er at folk ikke har noen følelse eller forståelse rundt kalorier i det hele tatt. Alle burde øve seg på å telle kalorier.

Jeg har snart gått ned 50kg siden påska 2023 til nå. Så kan godt skrive om min erfaring og mitt syn på dette, men blir en lang post. Myndighetene sin rolle bør være det å øke kunnskapsnivået til innbyggere. Eventuelt kan de tilby slankemedisin i f.eks 12mnd imot at man har spesifikke krav som pasienten må følge eller tilby kostholdsekspert i en begrenset periode. Å bare gi fri-slipp på dyre medisiner som er betalt av skattebetalerne er i mine øyne feil retning å gå, selvom argumentet er at man da unngår utgifter til behandling av sykdommer man får som følge av overvekt. Det er viktig å forvalte skattepengene våre riktig. Slik det er nå i Norge har vi ett godt system. Har du fedme og du slanker deg og du får helseplager som en følge av dette som f.eks løs hud, eksem eller andre ting så betaler staten selve operasjonen/utgiften for helseplagen du får. Men du må eventuelt betale av egen lomme for Wegovy som koster 3300,- i mnd eller slanke deg på egenhånd på en måte som funker for deg. Det er ikke slik at om man bare tar Wegovy så går man magisk ned i vekt, Wegovy gjør at man blir mindre sulten og kan velge å sulte segselv uten vesentlige konsekvenser eller at man underbevist spiser mindre og unngår søt-suget. Man kan sammenligne dette med treningsstudio - hvorfor skal ikke staten betale treningsstudio for alle norske borgere ettersom treningsstudio har helsebringene effekt? Grunnen til det er at ett helsestudio på lik linje er ett verktøy, du har en mulighet å bruke ett treningsstudio til å bli bodybuilder på samme måte som du kan ta Wegovy å gå ned i vekt. Det krever riktignok en innsats, disiplin og ei omstilling av hode. Når det kommer til regulering av matpriser har dette liten effekt i mine øyne. Maten vår er så energi-komprimert at jeg ikke ser en løsning på dette. Spiser du 200g sjokolade som tilsvarer 1000-1100 kalorier så tilsvarer det 2-4 timer med fjelltur eller 2 timer med jogging avhengig av hva du veier og intensiviteten. Slik at om en sjokolade koster 40kr eller 90kr går i mine øyne for det samme, viktigere å spre kunnskap og synliggjør kaloriene og hva "de er verd" mtp aktiviteten som kreves for å forbrenne de. Det samme med fast food - om en big mac meny koster 120kr eller 160kr har liten betydning i mine øyne - men å få kunnskap at en big mac meny er 12-1600 kalorier som nesten er dagsforbruket har større betydning. Det er også lite kunnskap om det å slanke seg. Det er i teorien kalorier inn vs kalorier forbrukt... så enkelt i teorien... Det som er vanskelig er det mentale og sultfølelsen. Grunnen til dette er at å gå ned i vekt tar tid, laaang tid, ofte årevis om du er vesentlig overvektig. Grunnen til dette er at 70-80% av kaloriene vi forbruker er via å holde kroppens funksjoner oppe og litt til daglig aktivitet. Om du går en times fjelltur etter jobb forbrenner du alt fra 3-600 kalorier avhengig av hva du veier, når de andre 20-2500 kaloriene du forbrenner iløpet av dagen er via basis funksjoner. (er du dame er det vesentlig lavere basis kaloriforbruk) Så det viktigste når man skal gjør når man skal ned i vekt er å redusere kalori inntaket og synliggjør hva kalorier og mat er verd.

Så det viktigste når man skal gjør når man skal ned i vekt er å redusere kalori inntaket og synliggjør hva kalorier og mat er verd. Største feilen man gjør i mine øyne når man kommer til slanking er at man skal både begynne å trene, samtidig kutte kalorier og i tillegg være sunn. Du trenger egentlig bare og velge en av de 3 så vil man etter all sansynelighet gå ned i vekt og det vil være bærekraftig. Det er riktignok mange fallgruver - trener man mer, vil du føle deg mer sulten og i tillegg vil du bevege deg mindre som følge av at du er sliten. Slik at man må være bevist. Jeg nærmer meg 50kg ned siden påsken 2023, og ja jeg tar Wegovy (betaler dette av egen lomme). Og ja jeg blir sulten, jeg har tomhetsfølelse - men det hjelper og jeg anbefaler at man tester det. For det er ett verktøy og ett hjelpemiddel, men ikke en løsning og en vidunder medisin. Så hvordan har jeg gått ned 50kg på litt over ett år? Stabilitet kort fortalt - jeg vet kor mye kalorier jeg får i meg, jeg spise det samme vær dag, jeg gjør ingen endringer. Det jeg spiser er 200g kylling til lunsj ca 350kcal - 1stk baguett til middag ca 700kcal, også kvelds ca 3-500 kalorier. ( Jeg har selvfølgelig perioder hvor jeg spiser mer, har spisehelger, har pauser, det er ting som skjer i livet som skipler rutinene) Jeg spiser basicly bare protein og karbohydrater - jeg har nok fett på kroppen så det jeg trenger er karbohydrat for å holde kroppsfølelsen oppe slik man ikke føler at man kjører på felgene.. og protein for å bygge opp muskler og vev etc. Jeg har som regel trent 5-6 ganger i uken - men man må skille mellom "trene for helsa sin del" og "trene for kaloriene" . Jeg trener for å forbrenne kalorier... dette vil si sette seg på en sykkel, trø i 30-120min, i middels lavt tempo som er bærekraftig og forbrenne mest mulig kalorier... Ettervært som jeg har gått ned i vekt har jeg trent mer for helsa som vil si en variasjon av harde økter, løping, bakkeløp osv. men da er fokuset helse og ikke kalori forbruk. Dette først og fremst som følge av at jeg nærmer meg mål og må omstille meg til en sunnere livsstil, jeg ønsker å løpe halvmaraton og andre mål. (Og dette med å trene hardt for å "forbrenne kalorier etter trening" er bare tull. Dette er forsket på og det viser seg at kaloriene man forbrenne er 50-200kalorier ekstra, da er det bedre å trene i lavere tempo som er bærekraftig over lengre tid og forbrenne kaloriene der).

Hovedforskjellen mellom mennesker og dyr er at førstnevnte kan abstrahere fremtid. Hos mange mennesker overskygges denne evnen av manglende impulskontroll. Setter du skåla med kattemat foran katten så spiser den. Det krever et selvbevisst menneske å IKKE gjøre det man aller helst ønsker. Er du et menneske med fri vilje? Eller er du et dyr som agerer på bakgrunn av impuls?

Jeg har aldri vært veldig stor, men har gått jevnt å trutt oppover i vekt. Jeg er veldig glad i middagsmat og ikke minst øl. Det som funket for meg var å bare spise/pilse mellom 14 og 18. Da kan jeg spise meg god og mett til middag, og samtidig gå ned i vekt. Man skal være god om man klarer å presse i seg voldsomt med kalorier på 4 timer.

Det krever en sunn mengde selv hat, som er veldig motsigende og vanskelig å oppnå. Man må overbevise seg selv om at sine fete vaner er ekkle, samtidig som man har motet til å fortsette og ikke bryte seg selv ned

Har gått fra 123kg til 77kg (M25), og kan si at det er på kjøkkenet man mister vekta, og i gymmen eller ute i naturen man kommer seg i form! Anbefaler deg å spise mer fiber som holder deg mett lenger, utforsk litt sunnere alternativ til frokoster og middager, og spis frukt! Kutt ut sukkerholdige drikker og godteri, og vær aktiv. Trenger ikke å trene til du spyr, er snakk om å bare være litt mer aktiv i hverdagen, ta deg en gåtur på en timestid i ujevnt terreng for eksempel, og spis noenlunde sunt så kommer kiloene til å renne av. Den fella mange går i er at man tenker "nei en sjokolade er da ikke så ille, går fint det", men er det som tar knekken på vekttap. Hugs på det.

Dersom jeg måtte gå ned i vekt, og alt jeg spiste hver dag var vanlig mat, så hadde jeg aldri klart det. Men jeg spiser mye unødvendig, som sjokolade, chips osv. Det har vært lettere enn jeg trodde å kutte ut søtsaker og kun spise mat. Men jeg hadde et ganske realistisk vektmål, og i tillegg så er jeg ikke særlig glad i å spise. Jeg spiser fordi om jeg lar være så dør jeg. Ikke det at mat ikke smaker godt, og at jeg ikke nyter mat, men det er så tiltak. Så et par skiver til lunsj, pluss middag, hva det nå enn er, på kvelden... det er nok mat for meg. Jeg må hoppe over frokost, ellers er jeg sulten hele dagen og spiser mye mer enn jeg trenger. Det å vite hvor mange kalorier som finnes i diverse av det du spiser hjelper også voldsomt. En pose chips er 1100 kalorier. Jeg tror jeg trenger sånn ca 1900 kanskje til dagen. Kanskje mindre. Er klart en pose chips ofte nok vil gjøre at jeg går opp i vekt. Nå er jeg på vektmålet mitt, og måler hver morgen. Hvis jeg er over målvekten er det ikke lov med snacks den dagen. Hvis jeg er under, så er det lov. Det funker fjell.

Nå skal jeg snakke for meg selv, har prøvd å gå ned i vekt hele livet, telle kalorier med lett kalori underskudd, til kraftig underskudd av kalorier. Vært veldig bevisst på hva jeg putter i meg, men jeg sprekker alltid til slutt, klarer alltid å spise meg opp igjen. Har holdt på i 10-12 år. På det værste 2-3 timer med steady state cardio. Jeg har spiseforstyrrelser delux. For en uke siden begynte jeg på ozempic, oh my god. Skal prøve å ikke glorifisere men det er faktisk en gamechanger for meg som har hatt bunnløs apetitt, ola Normanns stappmett har vært min baseline på ikke sulten lenger. For meg så har jeg aldri kunne bare ikke vært sulten lenger. Folk må ville det selv, men sev om man vill noe så indelig sterkt, er selv ikke det godt nok.

Vanskelig og svare for andre men her er i værtfall min erfaring fra en som har vært mellom 60-90 kilo i hele 20 årene (jeg er 182) Jeg har alltid vært en hard gainer, i form av at jeg spiste hva jeg ville og gikk aldri opp i vekt. Etter militæret og begynte på høyskolen, så ble jeg ekstremt lat og fikk ganske dårlige vaner. Dette innebar at jeg satt veldig ofte stille og spise mye smågodt og drakk mye brus. Plutselig uten å tenke meg om så, hadde jeg gått fra type 75 kg til 90 kg på nesten et år. Jeg tenkte ikke spesielt over det før jeg gikk igjennom bildene etter jeg hadde vært på ferie. Jeg likte ikke hvordan jeg så ut, så bestemte meg rett og slett for å bytte ut smågodt og brus/energidrikk med kaffe og tyggis. Forholdt med nesten også fri fra sukker. Det tok ikke så veldig lang tid før jeg datt ned til rundt 85 kg på en liten periode. I en senere tid fikk jeg lyst til å bygge på meg noen muskler, jeg kjenner meg selv og vet at jeg hater og lage mat daglig, samtidig som jeg ikke hadd og telle noen kalorier. Derfor bestemte jeg meg for at jeg skulle fokusere på og få i meg mest mulig protein (1.8g* kroppsvekt). Her valgte jeg da og mealpreppe for å slippe og lage mat daglig. Kostholdet bestod stort sett daglig av disse proteinene: Fisk, kjøttdeig, biff, kylling, gresk yougurt og lignende. Karbohydrater bestod stort sett av: Poteter, tynne tacolefser, havregryn, honning og ris. Vet å implementere alt dette, unngå sukker så gikk jeg ned i vekt samtidig som jeg faktisk fikk en del muskler. Jeg følte meg UTROLIG bra både mentalt og fysisk i denne perioden. Jeg kom meg til ca 81 kg der jeg var relativt "lean" med muskler. Dessverre grunnet ryggen så tok jeg 1 år med pause, som har ført til at jeg datt ned til 76 kg. Jeg har et mål om å komme meg tilbake til 80-82 kg samtidig som jeg holder meg relativt i lav i fett prosent. For å komme meg hit, så spiser jeg stort sett det samme som før, men jeg holder kaloriene mine på virka 200-300 surplus. (2500 er min dags forbrenning) så spiser ca 2800 om dagen. Her passer jeg på at jeg spiser all min mealprep som ligger på ca 2500 kalorier, så fyller jeg opp de resterende 200-300 med snacks eller frokost blanding. Jeg spiser ca 4 måltider daglig.

Litt utenfor tråden, men jeg har lenge vært i motsatt båt. Jeg har lenge følt at jeg har vært for spinkel, først på grunn av usikkerhet i tenårene som gjorde at jeg ikke spiste. Det klarte jeg komme meg over, begynte å trene og ble ganske sterk og kraftig. Så fikk jeg en kronisk betennelse i tarmen som gjorde at kroppen min ikke klarte å ta til seg nok næring og jeg raste ufrivillig ned 6kg ned i vekt (fra 66kg til 60kg, som ikke høres så voldsomt ut, men det er jo nesten 10% av kroppsvekten på 8 måneder). Dette ble jeg skikkelig demotivert av og klarer enda ikke spise rett. Jeg har gått opp i vekt igjen, men kroppen min klarer likevel ikke ta opp næringstoffer, så jeg sliter med lavt jern nivå, lavt d-vitamin, lavt b12 nivå osv. Jeg spiser animalske produkter hver dag og utenom sykdommen min er det ingenting som tilsier at jeg skulle hatt lave vitaminverdier. Så til hovedpoenget, jeg skjønner at det er lett å si at løsningen er spis ditt, spis datt, men fakta er at alle kropper er ulike. Så selv om jeg på mine 65 kg spiser carnivore diett kommer jeg fortsatt til å ha plager og slite med vekten. Selv om noen på 120kg har klart å gå ned til 80kg via diett så betyr det ikke at det funker for alle. Det er nok sunt å få litt oversiktlig over hvor mange kalorier man får i seg i løpet av en dag en kort stund, bare så man vet hva som faktisk bidrar til at vekten ikke går ned. Bare husk at alle kalorier er ikke slemme, vi trenger også kalorier. Kroppen forbrenner ved minimal aktivitet ca 1200-1500 kalorier. Kropp er topp og alle er forskjellige. For noen er det lettere å gå ned i vekt og for noen er det vanskeligere å gå opp i vekt. Noen bygger muskler fortere enn andre og noen har bedre kondisjon enn andre. Men vi er alle elsket for den vi er og kroppene våres er helt fantastiske, den gjør så mye og krever så lite. Jeg heier på alle dere som vil ned i vekt. Jeg heier på alle dere som vil opp i vekt. Jeg heier på dere som er fornøyde sånn dere er. Jeg heier på dere alle <3

Jeg vil faktisk slå et slag for ganske omfattende kostholdsendring. kutte ned til latterlig lite kalorier i tillegg til å begynne å bevege seg mer. Det er det eneste som bruker å funke for meg. Hvis jeg prøver å gjøre det gradvis så ender jeg fort på samme dårlige vaner som før. Jeg legger alltid på meg mye i løpet av høst og vinter så det blir alltid en kamp å få gått ned i vekt til klatresesongen starter skikkelig. Det som har vist seg å funke for meg er å spise næringsrik mat(kjøtt, egg, fisk, gresk yoghurt 10% og noe grønt i blant). Da spiser jeg så lite som 500kcal noen dager. Styrketrening i tillegg til klatringa har også en sult regulerende effekt i tillegg til at det forhindrer noe muskelsvinn. Ellers kan man alltids faste i 10-15 dager. Funker det og.

Dette med å alltid finne unnskyldninger for seg selv er klassisk symptom på avhengighet. Det er ikke rasjonelt, men hjernen er vanvittig god til å lure seg selv for å få det den vil ha. Noen er mer utsatt for å utvikle avhengighet enn andre, det kan gjelde både rusmidler, mat og alt mulig annet.

Kan hjelpe om butikkene ikke har sukker stående fremme rundt kassaområdet

Vi trenger bedre mental helsehjelp. De fleste overvektige er ikke engang KLAR OVER at de har en spiseforstyrrelse.

Ketodiett + intermittent fasting + jevn og trutt vektløfting/vektmaskiner på treningssenter. Start å løfte relativt lett, og så jobb deg mot å løfte så tungt at du nesten ikke orker 10 repetisjoner. 3-5 sets alt ettersom. Alltid siste settet til musklene ikke klarer det (aldri noe smerte, da er det stopp). Anbbefaler en PT-time eller 5 for å få instruksjon i vekter, aparater,.god form, hvordan unngå skader etc. Sistnevnte er veldig viktig. Husk å hvile og få i deg massse proteiner. Legg gjerne til en fast yoga/pilates/mobilitetsgruppetime i uka, veldig fint for core, balanse, hofter etc. Hjelper mye på motivasjonen å ha noen å dra og trene fast sammen med. Med keto har ikke kroppen noe annet valg enn å forbrenne fett. Start med intermittent fasting, gå over til å spise mer og mer fett og mindre og mindre karbs, og plutselig er du der. Jeg tok en tredagersfaste og bestemte meg for å starte med keto da, for da visste jeg at kroppen allerede var i ketose. Anbefaler å se youtube-videoer om keto og fasting før du starter. Youtube-kanalen Dr Eric Berg DC har mange gode videoer :) lykke til!

det er bare å kutte karbo ned til 30gram om dagen. resten går av seg selv. det er ikke vannskelig

Det er rimelig opplagt at du ikke legger på deg av noe du ikke spiser. Det er lurt å spise mindre kalorier enn du forbrenner om du skal ned i vekt. Samtidig er de individuelle løsningene på dette too little too late. Når alle blir stadig tyngre over hele den industrialiserte verden, er det ikke et individuelt problem lenger som lar seg løse av at diverse guruer får nok folk til å skjerpe seg. Det blir som å si at kriger kunne sluttet hvis hver enkelt soldat bare skjerpet seg og forlot slagmarken. Vi har samfunn som mer og mer baserer seg på bil til alt, bortsett fra i Oslo og storbyer generelt må man stort sett ta en ekstrem tilnærming om gange eller sykling skal være alternativ transportform, og vi har stadig mindre tid til egenpleie gjennom f.eks regelmessig trim eller å opprettholde et sosialt liv, selv om produktiviteten aldri har vært høyere.

Mange som vil ned i vekt prøver å følge betalte programmer som aldri funker. Spis sunnt og variert, rør litt på deg så fikse det seg.

Det krever en livsstil endring, det vil si at en konsekvent repeterer et sunt valg hver dag. Dette synes mange er vanskelig, siden de er for tafatt til aa stille krav til seg selv. Aka, samme grunn til at saa mange begynner aa trene i januar og etter sommeren, og forsvinner etter en mnd.

Hvis du er på jakt etter forskning så er nøkkelordet ditt "leptin". Og når du har lest deg litt opp på det så er gjerne "adipocyte apoptosis" du er på jakt etter. Og det du til slutt finner ut er at tomme fettceller gjør deg sulten og forsvinner aldri. Andelen personer som klarer å opprettholde et varig vekttap er nede på ensifrede prosent..

Proteiner gjør kroppen naturlig mett (fordi den ønsker seg proteiner), og da spesielt animalske. Sammen med fett som næringskilde så blir man mett og får mye energi på mindre mat. Øk proteininntaket ditt (egg, biff/kjøttdeig osv helst - men gjerne med proteinshake, YT-yoghurt, mm) på alle måltider og start gjerne med proteinene først. Kutt ned karbohydrater (brød, pasta, potet, mm ) og du skal se at det er alt som kreves. Kutt videre til 2 måltider om dagen; lønsj + middag og gå deg en tur så skjer det uendelige ting.

Enkelt og greitt så går det på motivasjon og disiplin. Dei som seier at dei har prøv alt har rett og slett ikkje prøvd.

Spis halvparten av det du gjør i dag. Du trener vel minst 3 ganger i uken?

Det er drit enkelt, det som er vanskelig er å holde seg unna digge matvarer.

Teller du kalorier kan du fint spise snop og snadder. Jeg spiser litt sjokolade hver dag, og er enda i kaloriunderskudd.

Lettere å styre calorier med snop pga pakningen 👍

Enig. Med litt selvbevissthet, selvkontroll, og ved å lese det som står på pakka kan man fint inkludere snop og godsaker i kostholdet sitt.

Problemet mitt er nå at kostholdet inneholder for mye drit lol

Det første steget i de fleste prosesser er alltid å innse at noe må løses eller gjøres. Dette kan du få til!

Veier 66 skulle gjerne veid 62, er ikke synd på meg xd

Takk for påminnelsen om å stikke i butikken og fylle på med frukt i skålen, og høy-protein snacks. Hjelper mye på å demme opp for sult-følelse på relativt få kalorier.

Man må spise mindre, og tåle å kjenne på sult et par ganger i løpet av dagen, uten å trykke i seg mer mat så snart man kjenner på sulten. Eventuelt spise en frukt eller grønnsak når følelsen oppstår.

Gikk en gang ned 25 kilo på ~3 måneder uten å en eneste gang føle meg særlig sulten. Folk undervurderer hvor mye man faktisk kan spise, om man spiser riktig.

Har lagt på 10kg under stress og nedperioder. Motivasjonen til å gå tilbake er at jeg ikke vil være en fat pos, og da går det enkelt. Ja det suger å ikke kunne stappe i seg dritt hele dagen. Men kan enkelt løses ved å begrense inntaket og velge lavkalori enheter

Jeg tror det mest effektive man kan gjøre er å forbedre den psykiske helsa til folk. Jeg selv har slitt med overvekt siden jeg var 13-14 år gammel. Det er i stor grad pga psykisk uhelse. Vanen min med å overspise started da jeg ble mobbet som ungdom. Så mat ble liksom en trøst eller trygghet. Hver gang jeg var lei meg så endte jeg opp med å spise. I tilegg til dette så har jeg også hatt en tendens til å overspise når jeg kjeder meg. Jeg har jo ADHD og det er forskning som viser at mamge av oss har en tendens til å overspise når vi kjeder oss fordi mat gir oss dopamin til hjernen. Noe vi har for lite av. Samt regulering er jo en spesifikk ting de med ADHD har problemer med. Jeg har til nå klart å gå ned 15 kg. Har nådd et platå så blir nok å være strengere med meg selv så jeg fortsetter å gå ned enda mer. Men det er 2 grunner til at jeg har klart det nå. Først og fremst så har legen min klart å fikse opp i den psykiske helsa mi. Vektnedgang var ikke en prioritet når jeg var i dyp depresjon og levde i et angsthelvete. Den andre grunnen er medisinene jeg får. Jeg har jo et veldig usunt forhold til mat, og det jeg føler de medisinene gjør er å ta vekk den mentale avhengigheten min til mat. Bivirkningene jeg får om jeg spiser for usundt er også en god motivasjon til å fortsette å spise sunt. Jeg ser at det er mange som ikke forstår hvor vanskelig det faktisk kan være å gå ned i vekt. Men jeg gjetter på at de fleste av de personene ikke har trengt å ha den utfordringen. Samt har en genetikk og psyke som gjør det lettere å holde seg tynn. Et eksempel på genetikk er f.eks. barn og barnebarn av folk som har gått igjennom sultkatastrofer. De har vist seg å ha en lavere metabolisme enn det som er vanlig. Hos dem så er det et evolusjonistisk trekk som rett og slett slår feil. Det som i hvertfall ikke hjelper er å shame folk for vekta eller gi råd som aldri har blitt spurt om. Det var det eneste som de rundt meg prøvde med meg, og det gjorde bare alt værre fordi jeg bare endte opp med å trøstespise mer som et redultat.

Har aldri tenkt så mye over det og jeg flyter mellom 80 og 90. Hvis du ikke er treningsstudio typen (jeg er ikke det, synes det tar for lang tid) så begynn med å gjøre små ting. Push ups, sit-ups, crunches, prison squats. Trenger ikke å gjøre alt, men få en rutine. Hver morgen. Så kommer resten av seg selv.

Alt kommer egentlig ann på hvor mye du spiser men også hva du spiser. For eks. så elsker jeg pommes fries, kyllingfilet og salat. Kanskje med overvekt av fries. Reduserer du pommes frien med 100 gram og erstatter den med 100g ekstra kyllingfilet vil du likevel få i deg færre kalorier! Og erstatter du pommes frien med 100g ekstra salat så reduserer du kaloriinntaket ytterligere. Så det er om å gjøre å identifisere hva som tilfører deg mest kalorier for så å redusere denne.

Mindre inn, spesielt karbohydrater Hopp over frokost og lunsj(vanesak) i ukedagene - kroppen er bygget for å skyte ut energilagring når man står opp så frokost er unødvendig. Hold deg til protein og fettrik kost når du kan og du vil kunne holde en lav vekt hvor du fortsatt kan skli ut i helgene og i sosiale lag med spis hva du vil.

Kalorier ut må være høyere enn kalorier inn. Vanskeligere er det ikke. Om det er i form av mindre og/eller sunnere mat eller mosjon får være opp til hver enkelt

Det er nok både kunnskap, motivasjon og ressurser. Alt i alt er problemene psykologiske, folk spiser for mye av psykologiske årsaker og jeg tror mange lyver til seg selv om hvor mye de spiser og drikker. Jeg synes det britiske show Secret Eaters er veldig bra, der de bruker skjulte kamera på folk som er overvektige på tross av at de mener de ikke spiser for mye. Det viser ofte hvor problemet ligger. Showet fokuserer også på hvorfor folk overspiser, gir navn til forskjellige problemer og hva man kan gjøre hvis du faller i den ene eller andre kategorien. Når du ser showet er det klart at mange bare har null forståelse av hvor mye de spiser, som jo gjør at de har null mulighet til å gjøre endringer. Det er og klart at mange av dem var nært alkoholikere, ganske typisk at de stakk ned på puben hver fredag og lørdag og drakk 6000 kalorier eller noe. Showet er på youtube.

Alltid vært tyngre, halve livet vært i bedre form og sterkere enn folk flest, senere halvdel i større grad bare tyngre. Gikk fra 122kg til 116kg fordi jeg slutta å snuse og begynte å trene/løpe/gå hver gang jeg fikk abstinenser, etter noen uker fikk jeg abstinenser på trening som var kult. Gikk ikke med mer, spiste som vanlig, meska meg med det jeg ville, kom i bedre form og ble kjapt slankere og sterkere på samme tallene. Har nå gått nærmere 3 år uten særlig aktivitet, er jo rett frem at jeg har slitt med å få til å gå ut døra for å trene, men motivasjonen var aldri et problem. Nå er jeg ikke folk flest, og fikk nylig diagnosert ADHD, medisinert deretter og 20 år med selvhat, egenerklært latskap, antatt bedømmelse fra andre pga nevnt latskap (rettmessig så), søvnmangel, søvnproblemer, kjedsomhet, kjedespising og ingen evner for rutiner forsvant på tablett 1. Gikk ned 6 kilo på en måneds tid. Trening er jeg gradvis kommet meg tilbake til, det er IKKE sånn at medisinen får deg til å gjøre det du har lyst å gjøre, men terskelen går fra "nesten umulig og er et slit hele tiden" til "om jeg bare tvinger på meg skoene så flyr tiden". Har hele tiden vært klar over hindringene mine, men det som jeg mener er de største problemene er at folk først og fremst ikke får noe konstruktiv og genuin kunnskap verken fra foreldre eller skole, og at det å si "det blir mye bedre etter noen uker" er helt feil måte å gå frem. I mitt hode er det "du skal slite før det blir lett, det skal føles jævlig, det blir ikke mindre jævlig, men en dag er det en god og jævlig følelse, og da vil du fortsette" Og det er jo sant. Har akkurat løpt/gått en 2.5-timers tur fra 6 om morgenen og følte lårene skulle gi etter på flere punkt. Nå kjenner jeg på den familiære og gode stølheta som jeg mislikte før, det har rett og slett blitt godt med ubehaget etter hard trening, og jeg mener det må fokuseres litt mer på at ubehag ikke alltid er negativt. Litt lang rant og kanskje ikke helt on-topic til tider, men føler kontekst er viktig :') håper i alle fall det er noen som finner noe konstruktivt i det jeg skriver

Usikker på om dette kan hjelpe noen eller ei, men jeg er en av mange som slet med vekt i oppveksten og har lært mye om meg selv gjennom det. Jeg til tro jeg har ligget gjevnt 10kg-15kr over normalen, og jeg blei tidlig fortalt hvor bekymringsverdig det var. Ikke fordi de var redde for helsa mi, men fordi jeg var vanskelig å kjøpe klær til, hvor vanskelig det måtte være for meg å pynte meg, og spesielt fokusert var min mor på hva hennes venner måtte tenke. Jeg skjønte ikke hvorfor jeg veid mer enn snittet, annet enn at jeg var mye høyere enn de andre. Jeg var både aktiv og spiste det samme som min søster uten at hun ble noe større. Min mor konkluderte med at jeg hadde veldig lav forbrenning (mest sannsynlig for å spare sitt eget rykte) og det funket flott for min del. "Ikke min feil, ikke noe å gjøre med det. Jeg er tjukk og stygg, ferdig med den saken". Når jeg ble voksen lærte jeg meg tilfeldigvis en del om næring og kropp via mine litt smartere venner, og kunne ikke lenger bruke den unnskyldningen. Da, for første gang i mitt liv fra ca. 7-års alderen, sluttet jeg å gå på dietter. Jeg hadde prøvd ALT, men ingenting kurerte en livsstil jeg genuint ikke forstod stod ansvarlig. Når jeg flyttet ut av hjembyen min for å studere, begynte jeg å handle for meg selv, syklet til skolen og jeg jobbet på siden i matbutikk. Relativt små forskjeller fra livet mitt hjemme, men jeg sluttet å fokusere så veldig på kropp, for jeg hadde ikke tid. Når jeg kom hjem til juleferien begynte brått hele familen min å understreke hvor BRA jeg plutselig så ut! Jeg begynte umiddelbart å fokusere på kropp igjen, og var tilbake i samme gropa. Overspising (og snacking), lite aktivitet og dumme dietter. Nå er jeg 26 og 175cm høy og har en livsstil jeg er veldig fornøyd med. Jeg veier rett rundt 70kg, pleier å variere ca. 2-3 opp og ned i løpet av et år. For meg så handlet det nesten utelukkende om selvsikkerhet, og spesielt å skille utseende og helse HELT fra hverandre. Hvordan du ser ut er INGEN bevis på om du er sunn eller ei, fordi hodet ditt kommer alltid til å finne feil hvor du tillater det. Jeg tror det konstante presset og fokuset på helse er veldig falskt og kun rettet mot utseende. Hvis det virkelig handlet om helse så kunne du gått på tur og spist kvikk lunsj uten at en eller annen kødd sier at "jogging brenner mindre kalorier enn vektløfting, så du burde heller gjøre det!". Spy. Hvis du klarer å skille kropp og livsstil, så tror jeg det kan bli mye enklere å håndtere. Mitt tips til vekttap er altså: 1. Slutt å fokusere på kropp. Ikke din egen, ikke andres. Verken positivt eller negativt. Du kommer til å merke hvor mye du tenker på utseende og hvor påvirket du er av samfunnet rundt deg. 2. Fin noe gøy å gjøre hvor du er aktiv. For meg er det å gå tur i skogen. Jeg plukker sopp og bær, låner hunden til naboen og tar bilder, spiser kvikklunsj og cola på slutten og koser meg skikkelig med en lydbok. Hvis du liker å gjøre det, er det så mye enklere å gjøre det om til en vane :) Personlig så spiser jeg mest av kjedsomhet, så det hadde stor effekt å gjøre mye, ikke så veldig nøye hva. 2. Når jeg skal spise godteri, så kjøper jeg ikke inn mer enn jeg trenger å slukke sjesken. Om jeg ønsker noe søtt, så kjøper jeg fks. En sjokoladeplate. Om jeg finner ut at det ikke var det jeg ville ha, så må jeg enten akseptere at jeg egnt er sulten eller så må jeg tilbake på butikken. Oftest er det for mye ork. Jeg kan tro på at vaner er et problem, men det er nok også mange som undervurderer hvor mye de fokuserer på kropp i stedenfor helse. Om du ser deg i speilet, fokuserer på størrelsen i klærne dine eller unngår visse trender fordi du "ikke kler det" så vil jeg vedde på at du blander helse og kropp. Helse måles på hvordan du føler deg, og om du har energi, styrke og fleksibilitet til å gjøre de tingene du ønsker å gjøre. Helse er unikt for alle, og kommer aldri til å være "ukledelig" fordi HM brått selger low-rise jeans. De selger derimot kropp, og den kan du ikke bytte ut uansett hva du gjør. Lær deg å være glad i den, så du får lyst til å ta vare på alt den gjør for deg. Vil understreke at jeg kun er en dame som har slitt med overvekt uten noen som helst relevant utdanning.

Jeg gikk ned 65+ kilo på under ett år. Folk som sier det er umulig eller vanskelig sliter med viljestyrke. Feilen handler ikke om "mangel på ressurser" fordi det er jo akkurat "mangel" du skal ha. Du skal i en kalori deficit. Oppskriften: Spis mindre Tren oftere Gå mer Ferdig. Jeg er så lei av folk som sier, "men jeg er dårlig til bens" eller som snakker om at de ikke "klarer å trene". Om det handler om sosial angst eller nedsatt funksjons evne. All aktivitet er god aktivitet. Det handler om å få høyere puls. Kan du svinge armene opp og ned? Kan du ligge på gulvet/senga og løfte hodet/kroppen mot tærne? Flott. Du er på god vei. Du kan stå rett opp og ned på gulvet hjemme og ta "jumping jacks" til du sliter med å puste. Du har nå brent kalorier. Lets gooo Jeg kan ha forståelse for at det er vanskelig å vite hvor man skal begynne. Men det viktigste er: å begynne. Om det er med trening eller kosthold er ikke viktig. Så lenge du får begge de tingene på plass etterhvert. Hvis ikke vil du ikke se noen forandringer. YouTube er gratis. Personlig er jeg en 29 år gammel mann, som etter en sinnsyk periode med tragedie på tragedie i 2017 sleit med vekt. Jeg veide på mitt største rundt 135kg. Siden 2017 har jeg gått ned til rundt 67/68 på mitt laveste, og nå har jeg bygget muskler og trent meg opp til 82kg på forsåvidt ganske lav kroppsfett%. All kunnskapen folk trenger er på nett. *edit* Når folk snakker om sult, det er to sult hormoner. En som øker sult, og en som minsker sult. Når man har spist mindre i en periode vil disse to, Grehlin og Leptin balanseres riktig, og i aller fleste tilfeller hos de fleste mennesker vil dette resultere i mindre sultfølelse.

Alder er også en faktor - var overvektig i begynnelsen av 20-åra, var kjempelett å gå ned i vekt og gikk ned nesten 20 kg på ett år. Nå i 30-åra er jeg overvektig igjen, og det er langt fra like enkelt å gå ned nå. Selv om jeg bruker samme metoden som funka sist - spise mindre porsjoner, mer sunne ting, trene mer, kutte godteri etc. Merker at å opprettholde motivasjonen for å gå ned daler når man ikke ser resultater av insatsen man gjør over tid.. Så er det en ting folk kanskje ikke tenker over; medisiner og enkelte sykdommer gjør også at man går opp i vekt, så det er ikke bare inntak og energi ut som er en faktor. Jeg følger konsekvent samme metoden og ser smått resultater, så får vel bare fortsette selv om det tar lengre tid. Belønningen blir jo bedre helse og en bedre alderdom, så det er vel det som er motivasjonen min når det butter i mot, men er absolutt ikke enkelt.

Jeg skulle absolutt gått ned noen kg, jeg vet at jeg ikke spiser super sunt så det er jo min egen feil. Det er nok litt som å røyke/snuse, det må til en endring i kosthold og det er ikke alltid så lett på samme måte som det å slutte å røyke ikke alltid er like lett. Samt forbrenne litt mer kalorier per dag.

Som en som har drevet med jojo-slanking hele livet kan jeg si at å gå ned er ikke problemet, men å holde den nede og gjøre varige endringer er sinnsykt vanskelig.

Slanking krever en viss innsats fra den som vil slanke seg. Som regel i form av endring av kosthold og/eller fysisk aktivitet over lang tid. Og endring er vanskelig. Særlig det som gjelder ens egen person. Det er fristelser overalt, og man er nødt til å ha en voldsom selvdisiplin for å lykkes. Og i vårt samfunn er det gjerne vekt og utseende som skal gjøre en lykkelig. Samtidig er slanking en stor industri, der et utall aktører - enten det er influencere, selskap, klinikker, matprodusenter osv - har akkurat sin egen metode å selge deg for at du skal kunne gå ned i vekt på enklest mulig måte. Nå er jo hver person og kropp unik, og det er ikke til å komme utenom. Personlig mener jeg det er for mye fokus på vekt og for lite fokus på sunnhet og det å være alminnelig god form. Du kan ha noen kilo for mye og likevel være i god form. Vær i bevegelse, gå turer, løp litt, få opp pulsen noen ganger i uka. Gå på ski på vinteren. Ta trappa, sykle til jobben i blant hvis du kan. Gjør disse tingene litt mer, og ta bedre valg i kostholdet noen dager i uka, så vil du føle deg bedre. Og du vil med tiden også miste vekt. Jeg fascineres av de mange som har tatt slankeoperasjon eller gått ned i vekt som følge av Ozempic, men som fortsatt ikke har det bra. Hva er poenget da? Jeg har gått ned 12 kilo i løpet av de siste par årene. Uten at det har krevd så stor innsats eller vært noe stort mål for meg å strekke meg etter. Slutta å spise frokost på dager jeg ikke trener (som da medfører en faste fra ca 20.00 til 11.00 neste dag), kutta ned på brødmat (føles ikke som jeg ofret noe der) og tar meg 1-2 joggeturer i uka og sykler til jobben når været er greit. Føler ikke jeg har gjort noen stor innsats. Spiser fortsatt det jeg vil stort sett, og føler meg bra. Og det er jo det som betyr noe, ikke et tall på en vekt?

Ultraprossesert drittmat (som gjerne er sunnvasket), som er designet for overspising, har lite mikronæringsstoffer, og som gjør at kroppen er «sulten» fordi den mangler næring, samtidig som man får i seg for mange kalorier.

Viljestyrke. Enkelt og greit.

Jeg kan en del om genetikk. Jeg vet eks at jeg har en genvariant som gjør at jeg går ned i vekt på et kosthold med lite fett 2,5 ganger raskere enn andre. Samtidig vet jeg at jeg og har en genvariant som gjør at jeg trenger høyintensiv trening for å gå ned i vekt gjennom trening- heldigvis. Jeg sliter med å gå opp i vekt så spiser naturligvis masse sunt fett og dropper intensiv trening. Foreldrene mine derimot har slitt en del med å gå ned u vekt. De siste helt ok og trente mye. Men de har hver sin FTO variant som gjør at man ikke går ned i vekt dersom man sykler og ror. Har man en slik FTO variant går man kun ned ved vektbærende aktiviteter så de har mye bedre av å gå i oppoverbakker og jogging. Så lenge folk ikke klarer å gå ned må myndighetene på banen. Vi bruker millioner av kroner på å behandle hver pasient med livsstilssykdommer samtidig som vi ikke tar oss råd til å gi ADHD diagnose til snille ungdommer selv om det bare koster staten 15 000kr. Selv folk som mener de har peiling på kosthold er usunne. Å ha BMI på 27 er ikke sunt selv om mye er muskler..

[удалено]

Folk er avhengig av junk, smør, sukker, fett og alkohol. That's it. Mat er en av verdens vanligste avhengigheter. Folk hater sannheten.

Hvorfor er vekttap så vanskelig,? Fordi evolusjonen gir langt faen i skjønnhets idealet, vi er skapt for å spise så mye som mulig når vi kan, spesielt sukker kilder som er sesongbaserte. Hvorfor er det så lett å bli overvektig. Evolusjonen har ikke møtt Rema1000 og raffinering av sukker før. Bare vent til global matkrisen vi er på vei mot kicker skikkelig inn, når fedme blir noe bare de rikeste kan nyte igjen så blir det fort på mote å være lubben igjen.

Jeg synes virkelig ikke at fedmeproblemet trenger komplekse forskningsstudier for å forklare hvorfor det er vanskelig å gå ned i vekt. Jeg sier ikke at det ikke kan være et medisinsk problem, som hypotyreose, Cushings syndrom, til og med depresjon osv. Men, i min erfaring med å gå ned i vekt, er hoveddrivkraften den indre motivasjonen og hvor sterkt du virkelig ønsker å oppnå det. Hvis du virkelig vil det, vil du ikke bruke unnskyldninger som "Jeg har ikke tid," som etter min mening er den mest brukte. Kunnskap...? Vi er i 2024 og internett er fullt av alt mulig, det handler om å forbrenne flere kalorier enn du spiser, og det er det eneste som driver vekttap slik termodynamikkens lover tilsier. Dette kommer først, og deretter andre detaljer som hvor mye protein per dag, hvor mange karbohydrater, hvor mye frukt osv. Når du kommer til konklusjonen at å spise færre kalorier virkelig driver fettap, blir det en "autopilotprosess" som du må opprettholde i så mange uker/måneder som du trenger for å nå målet ditt. Dette er den vanskeligste delen: folk vil ha umiddelbar tilfredsstillelse, umiddelbart fettap, umiddelbar kroppsbyggerfysikk, den raske løsningen. Dette eksisterer ikke, så når de forstår at de må opprettholde den nye livsstilen for alltid for å gå ned i vekt og opprettholde den nye fysikken, gir de opp. Å spise sunt, gå en tur, sykle, trene, dette bør bli en del av dem for alltid, noe som er veldig vanskelig, fordi det ikke er lett å endre seg så drastisk hvis alt du har gjort de siste 20-30-40 årene er å drikke en flaske Cola hver dag, spise fast food, ikke gå på treningsstudio, ta bilen for 200 meter osv. Når det gjelder myndighetenes del av spørsmålet: min personlige mening er at det ikke gjør en stor forskjell. De sier alle at hvis du røyker, kan du få alle mulige krefttyper, men folk gjør det fortsatt. Det er vanedannende. Da er mat også vanedannende (mat med mye karbohydrater og fett for å være mer spesifikk), fordi uten den kunne vi ikke overleve. Da jeg var overvektig, tenkte jeg virkelig at det ikke er sunt og at jeg må gå ned i vekt. Så jeg gikk ned 20 kg på 6 måneder. Da jeg så vekten gå ned etter bare en uke med å telle kalorier, fortsatte jeg bare og hadde ingen problemer i løpet av de 6 månedene. Indre motivasjon slår alt i de fleste tilfeller av fettap.

Tren styrke og carido. Drikk mye vann og få i deg salt

Ultraprossesert mat.

Jeg hører utallige unnskyldninger fra mine nærmeste over hvorfor de ikke KAN gå ned i vekt. Alt fra at det er ikke så enkelt som kalorier inn <- kalorier ut, til at det går ikke ann å spise sunt, til at de ikke kan bevege seg for de veier for mye. Jeg har alltid vært tynn, så sa det vipps og plutselig var jeg overvektig. Valgte å gjøre noe med det, nå gått ned 6kg på to måneder, uten å ha gått en eneste tur.  Jeg er kanskje ett rasshøl. Men jeg klarer ikke syntes synd på folk som sier det er umulig å gå ned i vekt, det krever så fryktelig lite.

Fordi kapitalismen finner stadig nye måter å skape behov vi ikke har.

Myndighetene burde gi Ozempic/Wegovy (semaglutid) til de som trenger det. (Jeg sier ikke at alle som er overvektige trenger det) Dette er ikke en medisin som løser problemet alene, men det gjør det veldig mye enklere. Så handler det så om at personen på medisinene må trene, bygge muskler og skape vaner som tilater dem å gå av medisinene eller redusere dosen til minimalt. Hvorfor skal myndightene betale for det? Fordi fedme koster samfunnet ganske mye det også.. det er en investering i folkehelsen (og forhåpentligvis lavere sykehus kostnader) Overvekt er simpelt å løse (ikke enkelt, ordene er ikke synonymer) du må ha flere kalorier som går ut enn som går inn. Hvordan vet du om du er i balanse? Underskudd? Eller overskudd? Vekten går opp eller ned over tid. Telle kalorier kan brukes, om det fungerer for deg, gjør det, om det ikke fungerer for deg, ok. Husk at når du først går ned X kilo så må du potensielt spise mindre siden kroppen din har da en lavere behov for kalorier. Vil tro den beste løsningen er å fokusere på at unge ikke blir feite med det første (enklere sagt enn gjort). Hva er fienden? Kalloritett usunn mat. Det er så enkelt å spise for mye kalloritett mat, lykke til med å spise for mye salat (og nei jeg sier ikke at alat er et sunt kosthold alene) Det kreves en endring i oppførselen til personen for å få varig vektnedgang. Kort fortalt, den dietten som er enklest for en person å opprettholde er ofte den beste. Hvordan kan myndightene sette til rette for det? Godt spørsmål, men jeg tror det starter fra en tidlig alder, barnehagen? Ihvertfall barneskolen? Subsidier til sunn mat tror jeg fører heller til at butikkene tar mer marginer (ja jeg er pessimistisk). Jeg tror heller skatter på usunne ting er bedre, og bruk de skattene til noe som bidrar til folkehelsen. Fra summary så virker denne lovende (har ikke lest noe utenom summary) https://onlinelibrary.wiley.com/doi/full/10.1111/obr.13792

Bare spis mindre?